Det var Willie Nelson og Carlos Santanas kveld på Nobelkonserten i Oslo Spektrum i går kveld. De to var alene om å nå helt ut til et stivpyntet publikum i fredsrus.
Men sjarmen til en aldrende og humoristisk Willie Nelson varmet alle. Og da fredsprisvinner Jimmy Carter entret scenen og var tydelig rørt av musikken til den gamle køntristjernen, nådde forestillingen sitt høydepunkt. Willie Nelson avsluttet sin opptreden med ”Georgia”, hjemstaten til Jimmy Carter.
Du skal være trygg på deg selv som artist for å fylle den store Nobelkonsert-scenen. Italienske Laura Pausini klarte aldri oppgaven. Foto: Tone Donald, NRK.
Profft og kjedelig
Forestillingen var ellers en oppvisning i profesjonalitet som grenset til det kjedelige. Deltagerne hyllet fredsprisvinneren og fremførte sine numre uten å snuble, men de klarte ikke helt å gjøre kvelden til en unik opplevelse. Verken musikalsk eller sjelelig.
Den største nedturen var britpopbandet Suede, som med en nedstemt og pliktoppfyllende frontfigur i spissen, pliktskyldigst fremførte to låter fra repertoaret sitt.
Carlos Santana var siste mann på scenen og igjen fikk publikum gleden av å se en erfaren og lite formell artist med spilleglede. Han startet med to låter fra den siste plata si, først med Michelle Branch og deretter Angelique Kidjo på vokal. Ti l slutt gledet han alle med å avslutte med ”Oye como Va” før publikum kunne sive ut til den obligatoriske allsangen ”Imagine” av John Lennon.
Nobelkonserten 2002 anmeldt av Tone Donald.