Jeg har sett eldre folk danse tango – uten å fortrekke en mine. Jeg har sett dem skyve hverandre bortover gulvet med stor letthet. De har nesten sett sure ut, men de har hatt en heftig benflørt.
Fra bordellet til Bergen
Tango er en dans som på sitt beste nærmest minner om et stående samleie. Og jeg er ikke bare frekk i kjeften nå, for det ligger mye erotikk i tangoen. En dans og musikk som oppsto på bordellene i Buenos Aires på en tid da det var 40 mann per kvinne i byen fordi så mange menn hadde reist dit fra Europa for å prøve lykken.
De beste danserne fikk kvinnen de eglet seg innpå. Det er 150 år siden. Og mye har skjedd med tangoen siden den tiden. Ikke minst har den reist. Overalt. Til sentral-Europa, til Japan, New Zealand, til Finland. Og... til Bergen.
Konsertmusikk
Som den forrige plata til Combo tango er det bassisten Ole Amund Gjersvik som har komponert de fleste av låtene. Tangoer og tangovalser. Men i tillegg bruker gruppa melodier til flere argentiske komponister som på hver sin måte bidro til å utvikle sjangeren etter krigen. For eksempel Astor Piazzolla, som ble banket opp på gaten i Buenos Aires fordi han etter manges mening ødela musikken. Han gjorde den om til konsertmusikk som skulle lyttes til, ikke nødvendigvis bevege seg etter.
Og det er nettopp denne tradisjonen Combo tango spiller etter på plata Milonga del angel – selv om det også her finnes flere eksempler på låter med en drivende framdrift det fint må gå an å danse tango til.
- Litt for perfekt
Platen er godt produsert og instrumentene står fint til hverandre i lydbildet, selv om jeg noen ganger synes det virker striglet. Kanskje litt for perfekt. Jeg kunne tenke meg lyden råere. Men bevares, musikken når fram med en god nerve, med lekne, teknisk vanskelige partier og med et energisk spill.
Og musikerne sikter og treffer hverandre godt i samspillet. Fiolinisten Tor Jaran Apold, klarinettisten Bengt Florvåg, pianisten Anne Nitter Sandvik og bassisten Ole Amund Gjersvik. Jeg ser smilet de må ha i munnviken mens de spiller.
