«Hvor mange Skikkelser har ikke Kvindeligheden maattet iklæde sig efter Tidsaandens Smag og Behag?»

På 100-årsdagen for kvinners stemmerett i Norge åpner Nasjonalbiblioteket en ny utstilling om Camilla Collett. I sin tid kjempet forfatteren for kvinners rett til å ta del i samfunnsdebatten og det offentlige liv.

23. januar 2013 – 200-årsdagen for Camilla Colletts fødsel – arrangerte Nasjonalbiblioteket en konferanse om Colletts forfatterskap. Tone Selboe holder foredrag om
"Mannlige melankolikere og kvinnelige opprørere: litteraturhistorikeren Camilla Collett".

VIDEO: I januar arrangerte Nasjonalbiblioteket en konferanse om Camilla Colletts forfatterskap. Her kan du se Tone Selboes foredrag «Mannlige melankolikere og kvinnelige opprørere: litteraturhistorikeren Camilla Collett».

I dag åpner Nasjonalbiblioteket utstillingen Å bli en stemme. Camilla Collett 1813–1895.

Utstillingen er ikke på langt nær den eneste Collett-markeringen i år.

Samfunnsdebattanten og forfatteren har blitt et symbol i 100-årsfeiringen av kvinners stemmerett her i landet. Hun er kjent som Norges første feminist, basert på aviskronikken «Nogle strikketøibetragtninger» fra 1842, som mange mener markerer feminismens begynnelse i norsk historie.

– Aktuell nå fordi hun var så personlig

– Den moderne litteraturens bruk av personlige og private erfaringer de siste tjue årene, slik vi blant annet har sett det hos Karl Ove Knausgård, har økt vår bevissthet rundt og forståelse for den anekdotiske erindrings-, reise- og memoarlitteraturen Collett gjorde til sin foretrukne sjanger.

Det sier Trond Haugen, som er ansvarlig for utstillingen på Nasjonalbiblioteket sammen med forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg.

De mener hennes personlig drevne tekster er mye av grunnen til at hun er så aktuell i dag.

– Den mest kjente erindringsboka hennes er nok I de lange Nætter, her skriver hun om oppveksten på Eidsvoll, blant annet. Hun tilegner den til de søvnløse leserne, forteller Trond Haugen.

– Ellers er samlingene hennes med reiseskisser og artikler som for eksempel Sidste Blade (i tre bind fra 1868—73) , Fra de Stummes Lejr (1877) og Mod Strømmen (i to bind fra 1879—85) samlet i Mindeutgaven fra 1913. Særlig reiseskissene fra Berlin og Paris i Sidste Blade, 1ste Række fra 1868 er fantastisk lesning.

Marius Wulfsberg, Trond Haugen og Camilla Collett

Marius Wulfsberg og Trond Haugen (t.h.) har laget en utstilling som viser hvordan en blyg og dannet pike ble Norges første moderne romanforfatter og feminist.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Det finnes over 350 tekster i den nylig oppdaterte Camilla Collett-bibliografien og alt er ikke like enkelt å få tak i, men mye er digitalisert og tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettside.

Urban nomade

Camilla Collett var mye på reisefot i livet sitt. Uvanlig nok fikk hun en solid utdannelse i Christiania og i Danmark. Etter at ektemannen døde i 1851, bodde hun i flere europeiske storbyer, i enkle leiligheter, mens hun skrev en lang rekke tekster; personlige, samfunnsengasjerte, poetiske og humoristiske.

Forskerduoen som har jobbet med utstillingen mener hun var en urban nomade som opplevde bevegelse som frigjøring.

– Camilla Collett er en fascinerende skikkelse fordi hun både er forfatter og samfunnsdebattant, mener Trond Haugen.

Camilla Collett
Foto: Nicolai Wergeland / Wikimedia Commons

– Hun har skrevet en fantastisk roman om kjærlighetens berettigelse som alle har lest, eller i hvert fall hørt litt om en eller annen gang i livet. Og hun har kjempet for kvinners rett til å ta del i samfunnsdebatten og det offentlige liv.

– Så vidt jeg kan bedømme, ligger hun nok litt bak de mest omtalte forfatterne i landet, som Ibsen, Bjørnson og Hamsun, og det er det sikkert historiske og kjønnsrelaterte årsaker til. Men det er skrevet mange bøker om henne, og vårt stalltips er at hun vil fortsette å engasjere oss i lang tid framover.

Nasjonabiblioteket markerer både at det er 200 år siden Camilla Collett ble født og 100 år siden kvinner fikk allmenn stemmerett, og fokuserer på hennes innsats for kvinnesaken.

Slik beskrev forfatteren og samfunnsdebattanten samtidslitteraturens sammenligninger av kvinner med matretter (Fra artikkelen «Kvinden i Litteraturen» i «Fra de Stummes Lejr»):

Heine har engang i cynisk Overmod givet hin laveste Analogi Ord. Han anstiller ensteds i sin «Salon» nogle høist pikante Sammenligninger mellem de forskjelligste Nationers Kvinder og deres – Kjøkken. Det sker i al Uskyldighed, naivt forvorpent; der har neppe været Spor af Bevidsthed hos ham om, at han rørte ved en Universalforbrydelse. De moderne Romaner svulmer over af Lignelser, hentede fra disse Regioner; snart er hun en svulmende Frugt, snart noget andet ganefristende. I en viss tysk Roman er vi komne indtil – «appetitligt hvidt Kvindekjød», kort, her faar vi i rene Ord antydet hendes Hovedstilling i Verdenssamfundet, den Magt, hun har at stræbe efter, den høieste Betydning at vinde, hvad hun har været og endnu er: en Potens i Nydelsen for de herskende. Og den nedværdigende Sammenligning paatrænger sig, ogsaa uden Ord, hvorhen, til hvilken Epoke vi vender vort Øie, fra hvilket Udgangspunkt vi forfølger vor Betragtning. Lad os blot gaa saa langt tilbage som til sidste Halvdel af forrige Aarhundrede, hvor mange Skikkelser har ikke Kvindeligheden maattet iklæde sig efter Tidsaandens Smag og Behag? Vi ser den vekselvis laane sit Præg af Rokokotidens kandiserede Bonbonserotik, det Wertherske Butterbrods-Sværmeri og de Ossianske vol-au-vent. Endnu dog kun som Tanke, hvilken en Rest af chevaleresk Blu søgte at dølge bag smukke Billeder og Talemaader, levede det Præg, Kvindeligheden modtog af sin Tid; -- det var vort Aarhundrede, vor Tid forbeholdt at rive Sløret af Tanken og frækt give den Ord. Hin Tids Erotik, hvor fordærvet den var, lignede sine Heltinder dog altid med noget idealt, saa i den vegetative, saa i den levende Verden. Man greb til Engle og til Sylfer, Gazeller og Svaner, Blomsterne udtømte sine Muligheder -- i vore Dages Romantik kan vi hente Billederne paa kvindelig Fuldkommenhed nede paa Spisesedlerne og Gastronomiens allernyeste Manifester.

Utstillingen på Nasjonalbiblioteket i Oslo er åpen til 7. september og er gratis.

Se litteraturprofessor Toril Mois foredrag om Camilla Collett på Nasjonalbibliotekets konferanse:

23. januar 2013 – 200-årsdagen for Camilla Colletts fødsel – arrangerte Nasjonalbiblioteket en konferanse om Colletts forfatterskap. Her snakker Toril Moi om
"Camilla Collett og kjærligheten. En lesning av Amtmandens Døttre".

VIDEO: Se Toril Mois foredrag «Camilla Collett og kjærligheten. En lesning av Amtmandens Døttre».

Kulturstrøm

  • Amanda Gormans omsetjar sluttar

    Den nederlandske forfattaren Marieke Lucas Rijneveld har trekt seg frå oppdraget med å omsette den amerikanske poeten Amanda Gorman. Det skjer etter at forlaget fekk kritikk for ikkje å bruke ein svart forfattar til oppdraget.

  • Tix får trolig synge i Rotterdam

    Eurovision satser på at alle deltagerne skal få være fysisk til stede, melder de i en pressemelding. – Vi fortsetter med planene våre om å arrangere en trygg Eurovision, med alle sangerne på scenen i Rotterdam, sier sjefsprodusent Martin Österdahl.

  • Journalister pågrepet i Tigray

    Etiopiske myndigheter har pågrepet fire journalister som var på oppdrag i Tigray-regionen, blant dem en BBC-korrespondent. Ifølge BBC ble deres journalist Girmay Gebru tatt til fange av etiopiske regjeringssoldater i Mekele mandag kveld.