Hopp til innhold

«Hvor mange Skikkelser har ikke Kvindeligheden maattet iklæde sig efter Tidsaandens Smag og Behag?»

På 100-årsdagen for kvinners stemmerett i Norge åpner Nasjonalbiblioteket en ny utstilling om Camilla Collett. I sin tid kjempet forfatteren for kvinners rett til å ta del i samfunnsdebatten og det offentlige liv.

23. januar 2013 – 200-årsdagen for Camilla Colletts fødsel – arrangerte Nasjonalbiblioteket en konferanse om Colletts forfatterskap. Tone Selboe holder foredrag om
"Mannlige melankolikere og kvinnelige opprørere: litteraturhistorikeren Camilla Collett".

VIDEO: I januar arrangerte Nasjonalbiblioteket en konferanse om Camilla Colletts forfatterskap. Her kan du se Tone Selboes foredrag «Mannlige melankolikere og kvinnelige opprørere: litteraturhistorikeren Camilla Collett».

I dag åpner Nasjonalbiblioteket utstillingen Å bli en stemme. Camilla Collett 1813–1895.

Utstillingen er ikke på langt nær den eneste Collett-markeringen i år.

Samfunnsdebattanten og forfatteren har blitt et symbol i 100-årsfeiringen av kvinners stemmerett her i landet. Hun er kjent som Norges første feminist, basert på aviskronikken «Nogle strikketøibetragtninger» fra 1842, som mange mener markerer feminismens begynnelse i norsk historie.

– Aktuell nå fordi hun var så personlig

– Den moderne litteraturens bruk av personlige og private erfaringer de siste tjue årene, slik vi blant annet har sett det hos Karl Ove Knausgård, har økt vår bevissthet rundt og forståelse for den anekdotiske erindrings-, reise- og memoarlitteraturen Collett gjorde til sin foretrukne sjanger.

Det sier Trond Haugen, som er ansvarlig for utstillingen på Nasjonalbiblioteket sammen med forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg.

De mener hennes personlig drevne tekster er mye av grunnen til at hun er så aktuell i dag.

– Den mest kjente erindringsboka hennes er nok I de lange Nætter, her skriver hun om oppveksten på Eidsvoll, blant annet. Hun tilegner den til de søvnløse leserne, forteller Trond Haugen.

– Ellers er samlingene hennes med reiseskisser og artikler som for eksempel Sidste Blade (i tre bind fra 1868—73) , Fra de Stummes Lejr (1877) og Mod Strømmen (i to bind fra 1879—85) samlet i Mindeutgaven fra 1913. Særlig reiseskissene fra Berlin og Paris i Sidste Blade, 1ste Række fra 1868 er fantastisk lesning.

Marius Wulfsberg, Trond Haugen og Camilla Collett

Marius Wulfsberg og Trond Haugen (t.h.) har laget en utstilling som viser hvordan en blyg og dannet pike ble Norges første moderne romanforfatter og feminist.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Det finnes over 350 tekster i den nylig oppdaterte Camilla Collett-bibliografien og alt er ikke like enkelt å få tak i, men mye er digitalisert og tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettside.

Urban nomade

Camilla Collett var mye på reisefot i livet sitt. Uvanlig nok fikk hun en solid utdannelse i Christiania og i Danmark. Etter at ektemannen døde i 1851, bodde hun i flere europeiske storbyer, i enkle leiligheter, mens hun skrev en lang rekke tekster; personlige, samfunnsengasjerte, poetiske og humoristiske.

Forskerduoen som har jobbet med utstillingen mener hun var en urban nomade som opplevde bevegelse som frigjøring.

– Camilla Collett er en fascinerende skikkelse fordi hun både er forfatter og samfunnsdebattant, mener Trond Haugen.

Camilla Collett
Foto: Nicolai Wergeland / Wikimedia Commons

– Hun har skrevet en fantastisk roman om kjærlighetens berettigelse som alle har lest, eller i hvert fall hørt litt om en eller annen gang i livet. Og hun har kjempet for kvinners rett til å ta del i samfunnsdebatten og det offentlige liv.

– Så vidt jeg kan bedømme, ligger hun nok litt bak de mest omtalte forfatterne i landet, som Ibsen, Bjørnson og Hamsun, og det er det sikkert historiske og kjønnsrelaterte årsaker til. Men det er skrevet mange bøker om henne, og vårt stalltips er at hun vil fortsette å engasjere oss i lang tid framover.

Nasjonabiblioteket markerer både at det er 200 år siden Camilla Collett ble født og 100 år siden kvinner fikk allmenn stemmerett, og fokuserer på hennes innsats for kvinnesaken.

Slik beskrev forfatteren og samfunnsdebattanten samtidslitteraturens sammenligninger av kvinner med matretter (Fra artikkelen «Kvinden i Litteraturen» i «Fra de Stummes Lejr»):

Heine har engang i cynisk Overmod givet hin laveste Analogi Ord. Han anstiller ensteds i sin «Salon» nogle høist pikante Sammenligninger mellem de forskjelligste Nationers Kvinder og deres – Kjøkken. Det sker i al Uskyldighed, naivt forvorpent; der har neppe været Spor af Bevidsthed hos ham om, at han rørte ved en Universalforbrydelse. De moderne Romaner svulmer over af Lignelser, hentede fra disse Regioner; snart er hun en svulmende Frugt, snart noget andet ganefristende. I en viss tysk Roman er vi komne indtil – «appetitligt hvidt Kvindekjød», kort, her faar vi i rene Ord antydet hendes Hovedstilling i Verdenssamfundet, den Magt, hun har at stræbe efter, den høieste Betydning at vinde, hvad hun har været og endnu er: en Potens i Nydelsen for de herskende. Og den nedværdigende Sammenligning paatrænger sig, ogsaa uden Ord, hvorhen, til hvilken Epoke vi vender vort Øie, fra hvilket Udgangspunkt vi forfølger vor Betragtning. Lad os blot gaa saa langt tilbage som til sidste Halvdel af forrige Aarhundrede, hvor mange Skikkelser har ikke Kvindeligheden maattet iklæde sig efter Tidsaandens Smag og Behag? Vi ser den vekselvis laane sit Præg af Rokokotidens kandiserede Bonbonserotik, det Wertherske Butterbrods-Sværmeri og de Ossianske vol-au-vent. Endnu dog kun som Tanke, hvilken en Rest af chevaleresk Blu søgte at dølge bag smukke Billeder og Talemaader, levede det Præg, Kvindeligheden modtog af sin Tid; -- det var vort Aarhundrede, vor Tid forbeholdt at rive Sløret af Tanken og frækt give den Ord. Hin Tids Erotik, hvor fordærvet den var, lignede sine Heltinder dog altid med noget idealt, saa i den vegetative, saa i den levende Verden. Man greb til Engle og til Sylfer, Gazeller og Svaner, Blomsterne udtømte sine Muligheder -- i vore Dages Romantik kan vi hente Billederne paa kvindelig Fuldkommenhed nede paa Spisesedlerne og Gastronomiens allernyeste Manifester.

Utstillingen på Nasjonalbiblioteket i Oslo er åpen til 7. september og er gratis.

Se litteraturprofessor Toril Mois foredrag om Camilla Collett på Nasjonalbibliotekets konferanse:

23. januar 2013 – 200-årsdagen for Camilla Colletts fødsel – arrangerte Nasjonalbiblioteket en konferanse om Colletts forfatterskap. Her snakker Toril Moi om
"Camilla Collett og kjærligheten. En lesning av Amtmandens Døttre".

VIDEO: Se Toril Mois foredrag «Camilla Collett og kjærligheten. En lesning av Amtmandens Døttre».

Kulturstrøm

  • BBC: Christine McVie i Fleetwood Mac er død

    Christine McVie, som song og spelte keyboard i Fleetwood Mac, er død, melder familien, ifølge BBC.

    Ho døydde på sjukehus med familien rundt seg, og blei 79 år.

    McVie var med å skrive fleire av bandets største hits, som «Little Lies», «Don't Stop» og «Say You Love Me».

    Ho forlét bandet etter 28 år i 1998, men kom tilbake i 2014.

    McVie gav også ut tre soloalbum.

    Familien skriv i ei fråsegn at ho vil bli hugsa som eit fantastisk menneske og ein musikar som var elska av mange.

    Fleetwood Mac
    Foto: Charles Sykes / AP
  • EU åtvarar Twitter

    EU krev at Twitter må gjere meir for å hindre desinformasjon og følge EUs lovgjeving.

    Det kom fram i eit videomøte EUs kommissær for den indre marknaden, Thierry Breton, hadde med Twitters nye eigar, Elon Musk.

    Breton sa at Twitter framleis har ein stor jobb å gjere.

    – Dei må blant anna implementere transparente brukarvilkår, styrke innhaldsmodereringa merkbart og verne om ytringsfridomen, sa Breton, ifølge Reuters.

    Musk og Breton blei samde om å gjennomføre ein «stresstest» i starten av 2023 for å sjå korleis Twitter klarer seg opp mot det europeiske regelverket.

  • Kverneland tildelt Bibliotekets litteraturpris

    Steffen Kverneland teikneseriebok «En frivillig død» er tildelt den første Bibliotekets litteraturpris.

    Prisen er ny i 2022, og skal delast ut årleg.

    Vinnaren blei kunngjort på Bærum bibliotek onsdag kveld med kronprinsesse Mette-Marit til stades.

    Det er landets åtte største bibliotek som har teke initiativ til prisen, på vegner av alle landets folkebibliotek.

    Prisen, som går til ein forfattar eller omsettar, er ein statuett av kunstnaren Kjell Erik Killi Olsen.

    Steffen Kverneland får Bibliotekets litteraturpris
    Foto: Lise Åserud / NTB