Hopp til innhold

Tegnet «Muhammed-katt» og ble kastet i fengsel

En katt som het Muhammed var grunnen til at avistegner Arifur Rahman fra Bangladesh måtte tilbringe seks måneder i fengsel og senere forlate hjemlandet.

Arifur Rahman

Arifur Rahman er karikaturtegner og fribyforfatter i Drøbak.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Arifur Rahman er en av ni fribyforfattere som denne uken er samlet på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. 28-åringen jobbet som tegner i en kjent avis i Bangladesh da han ble beskyldt for å ha fornærmet profeten. Det fikk store konsekvenser.«Muhammed katt» førte til fengsel

Arifur Rahman kommer fra en middelklassefamilie i Bangladesh og begynte å interessere seg for tegning da han var veldig ung.

– En dag sendte jeg en av mine tegninger til et tidsskrift, og da den ble publisert, fikk jeg lyst til å bli tegneserieskaper på fulltid. Jeg meldte meg på en nasjonal tegnekonkurranse og kom på førsteplass. Da fikk jeg jobb som tegner i en kjent avis.

Arifur Rahman

Dette er seriestripen som førte til at Rahman ble satt i fengsel og måtte flykte fra hjemlandet Bangladesh.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Jeg hadde jobbet der i to-tre måneder da jeg publiserte en seriestripe med tittelen «Naam» (Navn). Det var en samtale mellom en gammel mann og en ung gutt. Den gamle mannen spør hva gutten heter og gutten svarer «Babu». Den gamle mannen sier til gutten at han må bruke «Muhammed» foran navnet sitt (navneskikk i Bangladesh, journ.anm.). Så spør han hva katten heter og gutten svarer «Muhammed katt.» Det var ikke noe mer enn det. Seriestripen ble publisert den 17. september 2007, og dagen etter ble jeg arrestert.

– Jeg ble anklaget for å tegne profeten Muhammed som en katt. Men det var ikke det jeg gjorde. Det var ikke meningen å fornærme noen. Avisen der jeg jobbet snudde meg ryggen og sa til myndighetene at jeg ikke lenger jobbet der. De dro til nasjonalmoskeen i Dhaka og ba imamen om unnskyldning. De sa at det var jeg som var den kriminelle og at de ikke visste hva de gjorde da de publiserte tegnestripen.

Hva husker du fra de første dagene i fengselet?

– Jeg var selvfølgelig veldig redd. De andre innsatte og fengselsvaktene fikk fort vite hvem jeg var og hva jeg hadde gjort, og jeg ble banket opp. En av dem slo meg med en bambusstokk. De kom bort til meg og sa at jeg hadde gjort noe veldig galt og at de var sikre på at jeg skulle bli hengt. Jeg tenkte mye på hva som ville skje med moren min dersom jeg ble drept. Faren min flyttet fra oss da jeg var åtte-ni år gammel og hun var veldig avhengig av meg.

Besøkte hun deg i fengselet?

– Ja, hun fikk komme på besøk fire måneder etter at jeg ble sendt dit. Jeg hadde sendt henne noen meldinger gjennom advokaten min, men jeg sa bare at alt var ok og at jeg hadde det bra. Jeg var redd at hvis jeg sa noe om hvordan jeg egentlig hadde det, kunne hun få hjerteinfarkt eller noe sånt.

Fikk urin og avføring helt over seg

– Jeg ble mishandlet og banket opp nesten hver dag, hevder Rahman. - Det var vanskelig. Den ene dagen var jeg en helt vanlig avistegner og den andre var jeg sammen med kriminelle, drapsmenn og terrorister og truet på livet. Jeg husker spesielt en dag da en mann kom med en bøtte fylt med vann, urin og avføring fra toalettet og helte dette over meg. Jeg fikk også vite at det var noen som hadde planer om å drepe meg. En natt satt jeg og ba da jeg oppdaget at min potensielle drapsmann sto rett bak meg. Han sa at han trodde jeg var ateist og en fiende av religionen, men siden han så meg be, innså han at det ikke var sant. Det reddet meg.

Og hva skjedde etter at du ble satt fri?

– Jeg fikk fortsatt mange trusler. Jeg prøvde å finne jobb, men det var ingen som ville assosiere seg med meg. På et tidspunkt vurderte jeg å slutte å tegne for godt, men jeg ombestemte meg. I stedet ville jeg vise mine motstandere at de ikke hadde vunnet.

Arifur Rahman

En av Rahmans tegninger, tydelig inspirert av egne erfaringer.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Fikk ikke se moren før hun døde

I 2009 startet Rahman et nettsted for publisering av tegninger, seriestriper og animasjoner som heter tOOns MaG. Målet er å promotere åpenhet og ytringsfrihet og skape et internasjonalt nettverk av tegnere.

– Jeg kan ikke dra tilbake til Bangladesh nå, men jeg håper at jeg kan gjøre det en dag, hvis situasjonen forandrer seg. Jeg risikerer å miste livet hvis jeg reiser dit nå. Moren min døde av nyresvikt i fjor. Jeg sendte penger til henne i Bangladesh slik at hun kunne få behandling, men jeg fikk ikke se henne før hun døde.

I fjor startet han et nytt prosjekt: En animasjonsfilm om Bangladesh som han lager sammen med frivillige hjelpere.

– Jeg vil også fortsette å gi ut mine tegninger i aviser, tidsskrifter og på nettet. Jeg vil at andre skal vite hva som skjer i Bangladesh og hjelpe andre tegnere å komme til orde, sier Rahman.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)