Koko Taylor under konserten på Notodden Bluestfestival i 2008.
Foto: Per Ole Hagen, NRKHun fikk nesten ønsket sitt oppfylt, : Onsdag døde , 80 år gammel, av komplikasjoner etter en mageoperasjon – under fire uker etter det som ble hennes siste opptreden, under Blues Music Awards i Memphis.
Der høstet hun prisen for beste tradisjonelle kvinnelige bluesartist. Ingen annen artist har hanket inn så mange bluespriser: Hele 29.
Vasket gulv
Og på scenen i Memphis fremførte Koko Taylor sin kjenningslåt, «Wang Dang Doodle», som hun spilte inn i 1965 i Chess-studioet i Chicago.
Dit kom Coral Walton, som hun egentlig het, i 1959 fra den fattige landsbygda utenfor Memphis. Hun vasket gulv for rike familier, og sang på bluesklubber på kveldene. Snart fikk hun tilbud om platekontrakt av Willie Dixon.
Taylor fortalte i intervjuer at han sa følgende til henne:
– Vi har nok av bluesmenn, men verden trenger en kvinne som deg med din stemme til å synge blues.
Til Norge i fjor
Siden fortsatte hun å synge. Som bandleder i en mannsdominert bluesverden ble hun et forbilde for andre kvinnelige sangere, som turde å ta skrittet opp på scenen. Selv hadde musikken hennes ifølge bransjefolk dype røtter i sør, og rytmesansen og intensiteten til folk som hadde levd det livet.
I fjor kunne norsk publikum glede seg over . Alder gjorde henne aldri mindre aktuell: For det som ble hennes siste plate, «Old School», ble hun i 2007 Grammy-nominert.
– Koko Taylors liv og musikk brakte glede til millioner av mennesker rundt i verden, sier Chicago-ordfører Richard J. Daley ifølge .
Taylor ble operert i midten av mai, og lot til å være på bedringens vei da hun raskt ble dårlig. Familie og venner var samlet rundt sykesengen da hun gikk bort.
Skulle til Spania
Blant dem var Bruce Iglauer, sjef for hennes plateselskap Alligator Records, og også en nær venn. Hun hadde hatt en lignende operasjon i 2004, men kom seg på beina igjen.
– Vi håpet hun ville klare det samme denne gangen, sier Iglauer, som forteller at hun skulle reist til Spania i neste uke for å opptre:
– Hun kunne være utkjørt når hun sto ved scenekanten, men når lysene kom på, ville hun sprette opp og danse med en gang musikken startet. Hun sa alltid «det at jeg kan gjøre dagen lysere for et menneske, er det jeg lever for»
