Hopp til innhold

Blodsugere populære i Norge

- Vampyrer er enormt populære for tiden, sier folklorist Arnfinn Pettersen

True Blood
Foto: HBO

I kveld er det premiere på Vampyr-serien «True Blood» på NRK3.

Den har gjort det kjempebra i USA, og nå kommer serien på TV også her i Norge. Fenomenet vampyr har generelt vært veldig populært det siste året.

true blood
Foto: HBO

- Vampyrer har igjen blitt enormt populære i Norge. Det skjer sånn omtrent hvert 5. - 6. år, men denne gangen kanskje litt mer enn ellers, sier folklorist Arnfinn Pettersen.

Ifølge ham er grunnen til den enorme populariteten at man har fått gode vampyrbøker og -filmer, som «La den rette komme inn».

- Det skyldes også at man har fått en hel bunke av tv-serier, som for eksempel « True Blood », og det skyldes kanskje særlig fenomenet «Twilight», sier folklorist og mannen bak boka «Vampyr! Blodsugende lik i litteratur og tradisjon», Arnfinn Pettersen.

Et historisk skille

Han er helt klar på at fremstillingen av vampyren i bøker og filmer må deles inn i to hovedperioder. Den første perioden startet 1819 med John Polidoris bok «The Vampire».

- Fra da av og frem til midten av 1970-tallet er vampyren den elegante og velkledte forføreren. Men, samtidig den som forderver sine ofre. Det å havne i vampyrens klør er å miste sin frelse i den Victorianske litteraturen, å gå i fortapelsen. Vampyren er en grunnleggende skurk; Den er ond og den må jages og drepes.

Vampyren er en grunnleggende skurk; Den er ond og den må jages og drepes.

Arnfinn Pettersen

Det historiske skillet for den populærkulturelle vampyren kan dateres til 1976 og Anne Rices roman «Interwiev with the vampire».

- Det som da skjer er at vampyren blir mange flere ting. Fra de klassiske onde, til den relativt sympatiske heltevampyren i Twilight-serien.

Idol i homsemiljø

Pettersen forteller at 70-talls vampyren var et idol for både deler av det amerikanske homsemiljøet og for goth, punk og andre subkulturer.

- I dag er disse subkulturene - og dermed også vampyren - mainstream. Vi føler oss alle som rebeller på utsiden av samfunnet i dag. Sånn sett har også vampyren gått fra å være et mariginalt fenomen til å bli massekultur.

- Finnes det ordentlige vampyrer?

- Det finnes en del folk som påstår at de er vampyrer. Men er du ikke død og suger blod, så er du ikke vampyr.

TV-serien «True Blood» har premiere på NRK3 kl 22.30 i kveld

Kulturstrøm

  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka