Spurte bare Picasso, ikke Nesjar. – En tabbe som kan stoppe rivningen

Carl Nesjar var kunstneren som lagde de berømte utsmykningene på Y-blokka i regjeringskvartalet. Verkene «Måken» og «Fiskerne» var tegnet av Pablo Picasso.

Da Y-blokka ble vedtatt revet i 2017, var Regjeringens forutsetning at kunsten skulle gjenbrukes.

Hvis kunst skal gjenbrukes på denne måten, må kunstnerne som står bak akseptere det. Det krever loven.

Men i prosessen spurte Kommunaldepartementet bare arvingene til Picasso. Ikke Carl Nesjars arvinger. Departementet mente Picasso var den eneste kunstneren bak verkene.

Denne vurderingen skaper nye diskusjoner nå. Hvis Nesjars arbeid må regnes som kunst, har arvingene rett til å nekte gjenbruk av kunsten.

– Nesjar var helt klart ikke bare løpegutt og håndverker for Picasso. Han var en del av det kunstneriske teamet. Departementets vurdering er en tabbe som kan stoppe rivningen, sier Hans Marius Graasvold. Han er en av landets fremste eksperter på opphavsrett.

Premisset for rivningen er brutt, mener Graasvold. Og forklarer det slik: Arvingene etter Nesjar aksepterer ikke gjenbruk av kunsten. At kunsten skal reddes og brukes på nytt var en vesentlig forutsetning for både reguleringsplanen og rivningstillatelsen.

– En av de grunnleggende forutsetningene for rivning har falt bort. Jeg mener Oslo kommune på eget tiltak bør gå inn og revurdere rivningstillatelsen, sier Graasvold.

Krever rivestans

– Samtykke til ny plassering vil ikke bli gitt. Rivning av bygget vil medføre at kunsten går tapt, skriver arvingene etter Nesjar og Viksjø i et brev til kommunaldepartementet.

De mener kunstverkene ikke kan være noe annet sted enn integrert i Y-blokka, og krever at rivningen av blokka stanses. Samtidig varsler de søksmål mot staten.

Advokat Hans Marius Graasvold er ikke del av aksjonen for å redde Y-blokka eller knyttet til den på noen måte. Men han mener det samme som arvingene, og sier at denne saken har stor tyngde.

– Hvis departementet mener de ikke trenger godkjennelse fra Nesjar, er det i mine øyne en ganske gal vurdering. Nesjar var en av to fullverdige kunstnere og opphavere til utsmykningen, sier han.

Gjenbruk av kunsten var en sentral forutsetning to ganger: Først da blokka ble vedtatt revet i 2017. Så da Oslo kommune ga rivningstillatelse i desember 2019.

– Dette er ikke bare en ubetydelig, teknisk detalj. Dette handler om en av de grunnleggende forutsetningene for rivningsvedtaket. Derfor bør man ta dette på alvor, sier Graasvold.

Skal prioritere saken

Byplansjef Siri Gauthun Kielland i Oslo kommune fikk brevet tirsdag denne uka. Etaten har ikke rukket å vurdere de nye opplysningene i brevet ennå, men skal gjøre det raskt.

– Vi må komme til bunns i disse opplysningene. Vi skal vurdere dette så raskt det lar seg gjøre, også med tanke på at dette er en sak med en fremdrift som er ugjenkallelig. Vi skal gi dette prioritet, sier Kielland.

Siden det er Oslo kommune som har gitt rivningstillatelsen, er det også de som kan trekke den tilbake.

Kommunen ba Statsbygg om bekreftelse på at rettighetshaverne hadde gitt tillatelse til flyttingen i februar 2019. Da leverte Statsbygg bekreftelse på at Picasso ikke hadde innvendinger. Men de hadde ikke snakket med Nesjar-arvingene.

– Det er det vi har forholdt oss til så langt, sier Kielland.

Fast bestemt på å rive

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup sier rivningen skal gjennomføres uansett. Vurderingen om at det kun var Picasso som hadde opphavsrett, ble gjort i 2014 i dialog med BONO og kulturdepartementet. BONO er en organisasjon for opphavsrett av kunst i Norge.

– Vi har lagt til grunn at Picasso har opphavsretten til «Fiskerne» og «Måken». Vi har hatt dialog med kulturdepartementet om dette, og den vurderingen gjør seg tilbake i tid. Vi har forholdt oss til den hele veien, sier Astrup.

Astrup vil ikke gå inn på de konkrete juridiske vurderingene som er gjort, eller forklare hvorfor de mener at Nesjar sin innsats ikke er kunst. Men er opptatt av at Nesjar-arvingenes krav kommer sent.

– Kravet burde kommet for lenge siden. De har visst om dette i seks år, og har hatt alle muligheter til å fremme dette kravet tidligere. Så kommer de i 13. time når rivningen er underveis. Det mener jeg er uheldig, sier Astrup.

– Skulle det vise seg at vi har feiltolket jusen vil det være slik at Y-blokka likevel må rives. Jeg håper Nesjars arvinger ser seg tjent med at kunsten vises fram i det offentlige rom.