Den katolske kirke driver årlig ut demoner av folk også i Norge

Med håndspåleggelse og lesing fra Bibelen driver den katolske kirke årlig ut demoner av folk også i Norge.

Jose Antonio Fortea under en "Liberation mass" i Colombia

Fra den norske dokumentaren «Eksorsisten i det 21. århundret». Eksorsisme skjer årlig også i den katolske kirke i Norge.

Foto: Gammaglimt.no

Andreas Dingstad

Andreas Dingstad

Foto: katolsk.no

En ny, norsk dokumentar om djevelutdrivelse i den katolske kirke har snart premiere.

«Eksorsisten i det 21. århundret» følger en katolsk prest som - med godkjenning fra Vatikanet i Roma - reiser rundt i hele verden for å bekjempe djevelen for de som føler de trenger det.

Demonutdrivelse vanlig i Norge

Vatikanet beordret alle verdens bispedømmer å ansette en eksorsist i 2004. Den katolske kirke i Norge har også en ansatt, men anonym eksorsist. De bekrefter at utdrivelse av demoner foregår årlig også i Norge.

– Dette er en liturgisk handling, som er sterkt begrenset med et eget rituale. Man skal tilby eksorsisme som en pastoral sjelesorg for de troende, sier informasjonskonsulent i Oslo katolske bispedømme, Andreas Dingstad til NRK.no.

Slik foregår demonutdrivelsen

I Norge er det mange som mener seg besatt av demoner, som tar kontakt med den katolske kirke. Av disse blir tre -fire stykker tatt til følge hvert år, og det blir igangsatt et rituale for å fordrive demonene i dem.

Pater Olav Müller er pensjonert i dag, men tar aldri fri fra prestegjerningen. Han kan fortelle noe om ritualet rundt demonutdrivelse i den katolske kirke.

– Jeg kjenner ikke ritualet inngående, men demonutdrivelse skjer blant annet med lesninger fra Bibelen og håndspåleggelse. De første bønnene som leses er deprekative. Det vil si bønnfallende bønner der det bes om Han kan fjerne den onde ånd, sier Muller.

Demonutdrivelsen fortsetter med tre bønner som bare en eksorsist kan og har lov til å be, ingen annen.

– Disse er imperative, altså befalende bønner. De går ut på at eksorsisten, som et redskap i Guds hender, driver det onde ut. Etterpå leser ekorsisten en eller flere av davidssalmene, og til slutt blir det forestatt velsignelser over alle som eventuelt er til stede.

Kjennetegn på å være besatt

Ifølge den katolske kirke er det flere kjennetegn som kan tyde på at man er besatt:

  • Å ha uforholdsmessig styrke. For eksempel brått å kunne gå i bro.
  • Å snakke ukjente språk. Eksempelvis plutselig å snakke latin til presten.
  • Å kjenne til ting som er ukjent. For eksempel å vite av gjemte ting.

– Har man disse kjennetegnene kan det være snakk om demonisk besettelse. Men, kirken er veldig rasjonell. Dette er ikke noe man slenger rundt seg. Man setter ikke i gang med en utdrivelse sånn uten videre, sier Dingstad.

Ofte psykiatriske tilfeller

– I Norden er ekorsisme såpass fremmed at vi har bestemt at ekorsisten tjener best på å være anonym, sier Andreas Dingstad i den Katolske Kirke.

Han forteller at handlingen rundt demonutdrivelse er veldig formalisert. Om prestene i bispedømmet ser at det kan være behov for eksorsisme, skal de komme med forespørsler til biskopen.

– Kirken krever at vedkommende har gjennomgått undersøkelser som utelukker psykisk eller fysisk sykdom som forklaring på problemet. For ofte er det psykiatriske tilfeller som ønsker at noen skal drive demoner ut av dem. Kirken går ikke inn på området til leger og psykologer, det er viktig å si, sier han.

– Eksorsisme sjeldent i Norge

Muller mener at eksorsisme foretas yderst sjeldent i Norge.

– Vi prester får svært ofte henvendelser både over telefonen og privat fra folk som mener de er besatte. Vi er nesten alltid overbevist om at de har psykiske problemer, sier Müller.

Han stiller seg uforstående til psykologer som er kritiske til den katolske kirke, fordi de mener det er farlig å si at noen er besatt.

– Det er vi jo enige i. Oftest gjør vi jo psykologen en tjeneste med å fortelle den som mener seg besatt at de nok ikke er det, men bør snakke med en psykolog.

Må ikke overdrive demonenes makt

Muller mener man skal være veldig forsiktige med å overdrive demonenes makt.

– Det har vært tider i historien hvor man har overdrevet demonenes makt kolosalt. Det er farlig. Men, i Norge har man en tendens til å underdrive denne makten.

– Her blir man nærmest sett på som en mørkemann eller -kvinne straks man tror at det finnes demonisk innflytelse. En rekke lutherske teologer benekter til og med Satans og demonenes eksistens. Vi snakker ikke om personlige makter, men om onde prinsipper, avslutter Müller.

Kulturstrøm

  • Bokgaver til prinsessen

    Bøker var en del av gavene prinsesse Ingrid Alexandra mottok på 18-års dagen sin. Regjeringen ga den kommende dronningen tre bøker om norsk historie og kvinnehistorie som kan bli nyttig: «Norsk kvinnehistorie på 200 sider» av Hege Duckert, «Landet mot nord» av Mona Ringvej og «Eufemia – Oslos middelalder-dronning» av Bjørn Bandlien (red.).

    Norsk bokbransje hadde også slått seg sammen om en større bokgave med nye prisbelønte titler innen norsk og oversatt skjønnlitteratur og sakprosa, både for voksne og ungdom.

    Blant disse var «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar, «En frivillig død» av Steffen Kverneland, «1984» av George Orwell, «Keeperen og havet» av Maria Parr, og «Arvingen» av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug, en ungdomsbok hvis handling er delvis lagt til det norske kongehuset.

    Bøker fra bok-Norges gave til prinsessen: !984 av George Orwell, Mjøsa rundt med mor av Bjørn Hatterud, Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar, Draumar betyr ingenting av Ane Barmen, Keeperen og havet av Maria Parr, Livet av Lisa Aisato, På vei mot toppen av Angie Thomas og Gulosten av Kristian Krogh-Sørensen
  • Coverband stoppes av ABBA

    Det britiske coverbandet Abba Mania må bytte navn, melder Billboard.

    De svenske ABBA-medlemmene saksøkte i fjor coverbandet ettersom de mente gruppa «parasittisk og ondsinnet» fikk fansen til å tro at ABBA på en eller annen måte hadde gitt sin godkjenning til gruppen.

    Men nå har partene kommet til enighet – og coverbandet skal ikke lenger bruke navnet Abba Mania.

    ABBA gjorde comeback i fjor med albumet Voyage», gruppas første på 40 år. Abba Mania har turnert verden rundt med hyllestkonserter i mer enn 20 år.