Hopp til innhold

Den katolske kirke driver årlig ut demoner av folk også i Norge

Med håndspåleggelse og lesing fra Bibelen driver den katolske kirke årlig ut demoner av folk også i Norge.

Jose Antonio Fortea under en "Liberation mass" i Colombia

Fra den norske dokumentaren «Eksorsisten i det 21. århundret». Eksorsisme skjer årlig også i den katolske kirke i Norge.

Foto: Gammaglimt.no

Andreas Dingstad

Andreas Dingstad

Foto: katolsk.no

En ny, norsk dokumentar om djevelutdrivelse i den katolske kirke har snart premiere.

«Eksorsisten i det 21. århundret» følger en katolsk prest som - med godkjenning fra Vatikanet i Roma - reiser rundt i hele verden for å bekjempe djevelen for de som føler de trenger det.

Demonutdrivelse vanlig i Norge

Vatikanet beordret alle verdens bispedømmer å ansette en eksorsist i 2004. Den katolske kirke i Norge har også en ansatt, men anonym eksorsist. De bekrefter at utdrivelse av demoner foregår årlig også i Norge.

– Dette er en liturgisk handling, som er sterkt begrenset med et eget rituale. Man skal tilby eksorsisme som en pastoral sjelesorg for de troende, sier informasjonskonsulent i Oslo katolske bispedømme, Andreas Dingstad til NRK.no.

Slik foregår demonutdrivelsen

I Norge er det mange som mener seg besatt av demoner, som tar kontakt med den katolske kirke. Av disse blir tre -fire stykker tatt til følge hvert år, og det blir igangsatt et rituale for å fordrive demonene i dem.

Pater Olav Müller er pensjonert i dag, men tar aldri fri fra prestegjerningen. Han kan fortelle noe om ritualet rundt demonutdrivelse i den katolske kirke.

– Jeg kjenner ikke ritualet inngående, men demonutdrivelse skjer blant annet med lesninger fra Bibelen og håndspåleggelse. De første bønnene som leses er deprekative. Det vil si bønnfallende bønner der det bes om Han kan fjerne den onde ånd, sier Muller.

Demonutdrivelsen fortsetter med tre bønner som bare en eksorsist kan og har lov til å be, ingen annen.

– Disse er imperative, altså befalende bønner. De går ut på at eksorsisten, som et redskap i Guds hender, driver det onde ut. Etterpå leser ekorsisten en eller flere av davidssalmene, og til slutt blir det forestatt velsignelser over alle som eventuelt er til stede.

Kjennetegn på å være besatt

Ifølge den katolske kirke er det flere kjennetegn som kan tyde på at man er besatt:

  • Å ha uforholdsmessig styrke. For eksempel brått å kunne gå i bro.
  • Å snakke ukjente språk. Eksempelvis plutselig å snakke latin til presten.
  • Å kjenne til ting som er ukjent. For eksempel å vite av gjemte ting.

– Har man disse kjennetegnene kan det være snakk om demonisk besettelse. Men, kirken er veldig rasjonell. Dette er ikke noe man slenger rundt seg. Man setter ikke i gang med en utdrivelse sånn uten videre, sier Dingstad.

Ofte psykiatriske tilfeller

– I Norden er ekorsisme såpass fremmed at vi har bestemt at ekorsisten tjener best på å være anonym, sier Andreas Dingstad i den Katolske Kirke.

Han forteller at handlingen rundt demonutdrivelse er veldig formalisert. Om prestene i bispedømmet ser at det kan være behov for eksorsisme, skal de komme med forespørsler til biskopen.

– Kirken krever at vedkommende har gjennomgått undersøkelser som utelukker psykisk eller fysisk sykdom som forklaring på problemet. For ofte er det psykiatriske tilfeller som ønsker at noen skal drive demoner ut av dem. Kirken går ikke inn på området til leger og psykologer, det er viktig å si, sier han.

– Eksorsisme sjeldent i Norge

Muller mener at eksorsisme foretas yderst sjeldent i Norge.

– Vi prester får svært ofte henvendelser både over telefonen og privat fra folk som mener de er besatte. Vi er nesten alltid overbevist om at de har psykiske problemer, sier Müller.

Han stiller seg uforstående til psykologer som er kritiske til den katolske kirke, fordi de mener det er farlig å si at noen er besatt.

– Det er vi jo enige i. Oftest gjør vi jo psykologen en tjeneste med å fortelle den som mener seg besatt at de nok ikke er det, men bør snakke med en psykolog.

Må ikke overdrive demonenes makt

Muller mener man skal være veldig forsiktige med å overdrive demonenes makt.

– Det har vært tider i historien hvor man har overdrevet demonenes makt kolosalt. Det er farlig. Men, i Norge har man en tendens til å underdrive denne makten.

– Her blir man nærmest sett på som en mørkemann eller -kvinne straks man tror at det finnes demonisk innflytelse. En rekke lutherske teologer benekter til og med Satans og demonenes eksistens. Vi snakker ikke om personlige makter, men om onde prinsipper, avslutter Müller.

Kulturstrøm

  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB
  • – Meir nedtona, meir angst

    Kor roleg, tilslørt og plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre nedstemt og trist?

    På «How Did I Wind Up Here?» tøyar Spellemannprisen-vinnande Jouska (30) grensene for kor mykje skjør angst sjangeren toler, og lagar eit nydeleg album i prosessen, skriv NRK P3s kritikar Sofie Martesdatter Granberg.

    Albumet blir gitt ut 17. oktober.

    en person som sitter på gulvet ved siden av en gitar
    Terningkast 5 Musikk

    «Kor plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre trist?»

    ANMELDELSE: «How Did I Wind Up Here?» av Jouska