Hopp til innhold

30 år etter Alta-aksjonen

I radiodokumentaren ”Svart hånd, hvit snø” forteller den tidligere aktivisten Niillas A. Somby og datteren Risten om Alta-konflikten og aksjonen som kostet Niillas armen.

Niillas A. Somby.

Niillas A. Somby mistet armen og ble blind på det ene øyet da han forsøkte å sprenge ei bru over Altaelva i 1982.

Foto: Brennpunkt / NRK

Hør dokumentaren: Svart hånd, hvit snø
Last ned podkast: Svart hånd, hvit snø

Niillas A. Somby i 1979

Niillas A. Somby demonstrerer foran Stortinget i 1979.

Foto: Rolf Chr. Ulrichsen / Scanpix

– Jeg husker at jeg lå der i snøen og følte meg helt fin, enda armen min var sprengt av. Det var liksom noe som ikke stemte. Jeg skulle jo vært død, egentlig, sier Niillas A. Somby, fotograf, journalist, enarmet, enøyd.

Hans slekt var med på Kautokeinoopprøret i 1852. Over hundre år senere mistet han en arm og et øye da han forsøkte å sprenge ei bru over tverrelva i Alta under Altaaksjonen.

Konflikt og hat

Oppdemning av Altaelva ville få store konsekvenser for samenes reindrift. Ei hel bygd skulle legges under vann og utbyggingen berørte det samiske kjerneområdet i nord.

Samene mobiliserte til motstand. Planen om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget utløste en av de største og mest dramatiske sivile ulydighetsaksjoner i Norge noensinne.

Alta-aksjonen handlet ikke bare om elva. Saken ble selve symbolet på norsk kolonisering av samiske områder. Demonstrantene var den siste skanse.

Dynamitt og en loddet vekkerklokke

Sultestreik utenfor Stortinget

Samer fra Masi sultestreiker utenfor Stortinget i protest mot utbyggingsplanene.

Foto: Thorberg, Erik / SCANPIX

Etter en lang motstandskamp fattet Høyesterett et endelig vedtak om utbygging av Altaelva i 1982. Siste hinder var fjernet, bulldosere og gravemaskiner stod klare.

Natt til lørdag 20. mars kom tre menn til anleggsbrua i Øvre Stilla. Med seg hadde de en sprengladning og en loddet vekkerklokke som utløser. Vekkerklokka stoppet og Niillas måte bytte batteri. Da smalt det.

– I ettertid er det lett å si at det var en desperat handling. Når det ikke nytter med argumenter eller demonstrasjoner, ikke med sultestreik eller med lenker, da er det bare ett språk myndighetene forstår, det er deres eget språk. Det var bare synd at vi ikke hadde nok respekt for sprenglegemet, sier Somby i dokumentaren.

Adoptert av indianere

Sombys avsprengte hånd ble beslaglagt av politiet som bevis. Somby selv klarte å rømme landet med falskt pass og farget hår. Han og familien ble adoptert av indianerstammer i Canada.

– Jeg syntes ikke dette var noe å stille seg til ansvar for. Vi hadde jo ikke gjort noe annet galt enn at vi hadde sprengt bort min hånd, og det var mest min egen sak, sier Somby.

– Hvem eier jorda?

Samekvinner fjernet

14 samekvinner okkuperte kontoret til statsminister Gro Harlem Brundtland i protest mot utbyggingen. Politiet fjernet demonstrantene etter 18 timer, 8. februar 1981.

Foto: Thorberg, Erik / SCANPIX

I radiodokumentaren ”Svart hånd, hvit snø” reflekterer den tidligere aktivisten over Alta-konflikten og retten til naturresursene sammen med datteren Risten, som var seks år gammel da konflikten toppet seg i 1981.

– Hvem eier jorda og hvem eier vannet? Bare for et par generasjoner siden var det helt utenkelig å stille slike spørsmål. Det er selvfølgelig ingen som eier jorda, vi er jo bare en del av jorda. Men sånn kan man jo ikke tenke i dag, i dag må man sloss for rettighetene, sier Somby.

Hør "Svart hånd, hvit snø" på NRK P2 lørdag kl.10.03 og søndag kl.21.03.

Av Birger Amundsen. Teknisk regi var ved Tormod Nygaard og Erki Halvorsen.

Dokumentaren ble sendt første gang i 1995, og vant Prix Italia i 1996.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters