Hopp til innhold

- Steinaldernivå

- Jazzen er på steinaldernivå når det gjelder likestilling, mener jazzstudenter.

Ukas P2-artist Silje Nergaard

Silje Nergaard opptrer på Moldejazz komande laurdag. Berre 12 av 70 konsertar under festivalen har kvinner på scenen.

Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

- Eg har lyst på litt fleire damer rundt meg. Eg har ikkje lyst til å gå på skule med bare gutar og ha bare mannlege lærarar, seier Nina Kristine Linge, ei av initiativtakarane til jazzcamp for jenter som blei arrangert i Trondheim i helga.

Eit vedvarande problem

Linge meiner at det står dårleg til med likestillinga i norsk jazz.

- Så dårleg at me må arrangera ein jazzcamp bare for damer.

I Norsk jazzforum er det ein kvinneandel på berre 14,5 prosent. Og dei fleste av desse er vokalistar. Mangelen på kvinner innan jazzmiljøet i Norge er ikkje eit nytt, men eit vedvarande problem.

- Ikkje nok å ta av

I november i fjor påla kulturministeren Trondheim Jazzorkester å få kvinner med i den faste staben i orkesteret, men det viste seg å vera enklare sagt enn gjort.

Trondheim Jazzorkester ved leder Eirik Hegdal

Eirik Hegdal frå Trondheim Jazzorkester

Foto: NRK

- Trond Giske har forstått at det ikkje bare går an å kreva at kvinner skal inn i orkesteret. Det er sjølvsagt eit ønske for oss også, men det er rett og slett ikkje så mange kvinner å ta av, seier Eirik Hegdal frå Trondheim Jazzorkester.

- Jazzfeltet har på mange vis blitt eit maskulint fellesskap, og det kan vera vanskeleg for kvinnelege utøvarar å finna seg til rette der. Det er også få rollemodellar, seier Heidi Stavrum, som har forska på temaet jenter og jazz i Norge.

- Viktig med oppmuntring

Heidi Stavrum

Forskar Heidi Stavrum

Foto: www.hit.no

Stavrum meiner at det ikkje er så lett å gjera noko med likestillinga i det profesjonelle miljøet, men at ein kan gjera noko for dei yngre utøvarane

- Det går til dømes an å oppmuntra jenter i kulturskulen til å setja seg bak trommesettet i staden for stilla seg bak mikrofonen. I Sverige har dei også hatt vellykka forsøk med reine jazzklassar for jenter på ein folkehøgskule. Jazzkamp for jenter høyrest ut som eit bra tiltak som kan inspirera jenter til å satsa profesjonelt på jazz.

Jazzcamp

17 år gamle Nina Hagen Kaldhol, synest ho har lært mykje ved jazzcampen for jenter:

- Det er spennande å sjå at det er mange som er utruleg flinke, og at vi kan læra mykje av kvarandre.

- Dette skal bli et årlig arrangement. Og me skal ekspandera, me har store planar! seier intiativtakar Nina Kristine Linge.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober