- SMS økte motstanden

Tekstmeldingen fra Mads Gilbert har bidratt til å øke motstanden mot Israels krigføring, sier forsker Thomas Hylland Eriksen.

Mads Gilbert og Erik Fosse

Mads Gilbert og Erik Fosse under pressekonferansen på Gardermoen mandag.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

- Jeg tror norsk offentlighet ville vært litt mindre negativ til Israel og litt mindre positiv til palestinerne i Gaza om det ikke hadde vært for den tekstmeldingen, sier Hylland Eriksen til NRK.

Gisle Hannemyr

Tekstmeldingen fra Mads Gilbert ble mottatt av flere hundre tusen mennesker, anslår Gisle Hannemyr.

Foto: Gisle Hannemyr

Tekstmeldinger har for alvor trådt inn i offentligheten og blitt et massemedium på lik linje med aviser, radio og tv, mener Gisle Hannemyr ved Institutt for Informatikk.

Hør Gisle Hannemyr i Kulturnytt

De norske legene Erik Fosse og Mads Gilbert kom seg trygt ut av Gazastripen og landet mandag på Gardermoen.

Les også: Gaza-legene tilbakeviser kritikken

Se utdrag fra pressekonferansen: - Hvorfor skulle vi lyve?

Voldsomt engasjement

For vel en uke siden sendte den norske legen Mads Gilbert en tekstmelding hjem fra Shifa-sykehuset på Gazastripen. Gilberts beskrivelser fra Shifa-sykehuset har skapt et voldsomt engasjement. Fire dager etter at tekstmeldingen ble sendt ut, ble det arrangert fakkeltog over hele landet til støtte for krigsofrene i Gaza, over 10.000 mennesker møtte opp bare i hovedstaden.

I klare ordelag beskrev tekstmeldingen hvor forferdelig situasjonen er for sivilbefolkningen i Gaza.

De bombet det sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle. Mads G. 3.1.09 13.50, Gaza, Palestina.

- Påvirker oss emosjonelt

Tekstmeldingen har hatt stor betydning for det store engasjementet i Norge, mener professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen.

Thomas Hylland Eriksen

SMS-aksjoner kan i stor grad påvirke opinionen i politiske spørsmål, mener Hylland Eriksen.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

- Selv om den er sendt ut til alle på adresselisten til en eller annen person, så opplever du det som en personlig henvendelse. Det blir hudløst, nært og tett, sier Hylland Eriksen.

- Når Gilbert skriver ”Gjør noe. Vi lever i historieboka nå”, så vet du at dette er en melding fra et kjeller-sykehus som er under beleiring og som det faller bomber rundt. Det er barn og mange andre uskyldige som blir operert og ingen vet helt hvordan det går. Dette virker emosjonelt veldig mye sterkere enn om du får den samme meldingen på tv, sier han.

- Erstatter leserbrev

SMS-aksjoner kan i stor grad påvirke opinionen i politiske spørsmål, mener Hylland Eriksen. Han tror Gilberts tekstmelding har bidratt til å øke motstanden mot Israels krigføring.

- Spørsmålet er om vi her står overfor en helt ny måte å drive politikk og politisk påvirkning på. I stedet for å skrive leserbrev i avisen, sender man sms til alle man har i adresselisten sin, så dette er en ny måte å prøve å påvirke opinionen på, sier han.

Kulturstrøm

  • Inspirert av 20-tallsjazz

    Den norske elektronikaduoen Lemâitre spilte for første gang i Den Norske Opera & Ballett i helgen, under musikkfestivalen Red Bull Music Festival. Blant annet låten «Closer», som gjorde gruppen kjent for sine blåserekker. Men å lage låten uten virkelige blåseinstrumenter, var tålmodighetsarbeid, forteller Ketil Jansen til NRK-programmet Kulturstripa.

    Lemaitre
  • Atwood til norske paviljongen

    Søndag kommer Margaret Atwood til den norske paviljongen i Frankfurt. Anledningen er den storstilte bokmessa, der Norge er hovedland – samt at Atwood var første forfatter ut til å donere bokmanus til Framtidsbiblioteket. Mandag kveld ble det klart at canadiske Margaret Atwood, sammen med Bernardine Evaristo, er tildelt Bookerprisen. Atwood fikk prisen for andre gang.

  • Pharrell flau over gamle låter

    Pharrell Williams sier at oppstyret rundt «Blurred Lines» i 2013 fikk ham til å innse at også noen av hans egne låter var sexistiske. «Blurred Lines» ble kritisert for låtlinjer som blant annet «I hate these blurred lines, I know you want it» . I et intervju med bladet GQ sier artisten at han er «født i en annen tidsalder», der mer var lov. Han presiserer at han aldri ville skrevet eller sunget noen av de gamle sangene i dag, og sier de gjør ham flau (NTB).

    Artisten Pharrell Williams på scenen med hatt og bomberjakke
    Foto: Brent Stewart / Ap