- Farlig å være forfatterbarn

Det er ikke alltid så lett å være i nær familie med en forfatter, forteller flere forfattere til Bokprogrammet .

Den anerkjente, britiske forfatteren Antonia S. Byatt skriver om barn som har begått selvmord.

– Jeg ble rystet da jeg skjønte at barna og fosterbarna til hyllede barnebokforfattere som Kenneth Grahame («Det suser i sivet») og J.M. Barrie («Peter Pan») hadde vært svært ulykkelige. Så skjønte jeg at dette kunne være godt stoff for en roman, sier Byatt.

Resultatet er «Barnas bok», som skildrer en barnebokforfatter og hennes seks barn ved slutten av 1800-tallet. Hennes eldste sønn blir dypt ulykkelig når moren bruker eventyret som er skrevet bare til ham til å øke sin popularitet.

– Det å skrive er farligere enn folk tror. Jeg mener bestemt at skriving kan drepe, sier hun.

Selv flyktet hun inn i bøkenes verden som liten jente da hun vokste opp under andre verdenskrig.

– Lesingen var farlig for meg. Jeg levde i en fantasiverden og klarte ikke å kommunisere med familien min eller barna på skolen, sier Byatt.

– Farlig med forfatter-foreldre

Espen Haavardsholm er forfatter både av skjønnlitteratur og flere forfatterbiografier. Han mener det kan ha kostnader å ha en forfatter som forelder.

– Mine egne barn sier det har vært mest fint med en forfatterpappa, men at jeg også har vært mye fjern. Og det kan være tøft for et barn som trenger daglig oppfølging, sier han.

Som biograf har han sett at barn av forfattere kan oppleve mye verre ting. I boken «Et rom i flammer. Ola Bauer – en biografi» skriver Haavardsholm om Ola Bauer, som vokste opp med en mor som var berømt forfatter.

– Men så ble hun etter hvert alkoholisert, og Ola og hun flyttet rundt fra sted til sted, sier han.

Ola Bauer ble selv forfatter, og har skrevet i flere av bøkene sine om hvordan dette var.

– Han har skrevet om hvor tøft det var å være forfatterbarn, fordi du var annerledes sosialt enn andre.

Haavardsholm mener også at forfatteren Aksel Sandemose er et godt eksempel på at det ikke er bra for barn å ha foreldre som er forfattere.

– Aksel Sandemose var en fæl far, rett og slett. Han var veldig egosentrisk og periodedranker. Han ofret veldig mye for skrivingen – som de fleste forfattere gjør – men han greide ikke å kompensere på hjemmebane.

– Lett å bli oppslukt

Det er lett å bli fullstendig oppslukt når man skriver bok, mener forfatter Åsne Linnestå. Hovedpersonen «Sylvia» i romanen «Hagesang» blir så oppslukt av boken hun skriver, at hun glemmer hva barnet hennes heter.

– For Sylvia er skriveprosessen intens. Jeg tenker at barna hennes ikke har det så bra, sier Åsne Linnestå.

«Sylvia» mister delvis kontakten med både seg selv og sine omgivelser. Hun ofrer familien for skriveprosjektet. Åsne kjenner seg selv igjen i dette.

– Trangen til å skrive kan overdøve alt. Når man skriver, og man merker at det begynner å skje noe – hendene og hodet blir en enhet – så er det i hvert fall et utrolig fint sted å være. Men jeg har aldri latt det gå så langt som Sylvia, sier Åsne Linnestå.

• Alle sesongene av Bokprogrammet