Hopp til innhold

- Auschwitz-forfallet må stoppes

Auschwitz forfaller og truer med å stenge, men Norge har ingen planer om å bidra økonomisk.

Auschwitz

To tredjedeler av fangehusene i Auschwitz er i så dårlig stand at de er stengt for publikum.

Foto: ARKIV VARIOPRESS / Scanpix

Polske myndigheter har bedt om hjelp fra hele Europa til å hindre at Auschwitz-museet må stenges på grunn av forfall og slitasje. Lederen for Holocaust-senteret, Odd Bjørn Fure, krever at Norge skal bidra økonomisk.

- Den beryktede fangeleiren er interessant langt utenfor sine egne grenser, sier Fure.

Uvurderlige minnesmerker

I dag, over 65 år senere, er bygningene uvurderlige som minnesmerker og symboler, mener lederen for Holocaustsenteret i Oslo Odd-Bjørn Fure.

- Det har en symbolikk på mange plan, men det symboliserer også den europeiske dimensjonen ved folkemordet på de europeiske jødene. Vi skal også huske på at Auschwitz ikke bare var en leir for å drepe jøder, det var også en leir for å drepe polske intellektuelle, polske gisler, russisk krigsfanger og sigøynere, sier Fure.

Angår alle

Polske myndigheter mener Auschwitz angår alle og har nå bedt de andre europeiske landene om å støtte dem økonomisk. I dag betaler Polen ni tideler av utgiftene til drift og vedlikehold selv. Auschwitz kom inn på Unescos verdensarvliste i 1979, noe som også gjør Polen forpliktet til å ta vare på stedet.

Nylig etablerte Auschwitz et fond der målet er å skaffe 120 millioner euro til drift og vedlikehold. I dag er forfallet større enn vedlikeholdet.

Stengt for publikum

En million mennesker besøker stedet årlig. De drøyt 150 bygningen er tydelig preget av tidens tann. To tredjedeler av fangehusene er stengt for publikum, det er også ruinene av gasskamrene som nå truer med å rase sammen.

Ruinene av gasskamrene i Auschwitz

Ruinene av gasskamrene truer med å rase sammen.

Foto: CZAREK SOKOLOWSKI / AP

- Vi ser at det repareres og settes i stand rundt omkring i leirsystemet og i museet, men vi skjønner nå at det trengs mer penger, sier Willy Mo, direktør for organisasjonen Hvite busser.

Hvite busser har så langt brakt 120.000 skoleelever og andre interesserte til den nedlagte fangeleiren i Polen. Han mener det er på høyt tid at norske myndigheter bidrar med støtte.

- Det er flere departementer som kan være aktuelle, ikke minst utdanningsdepartementet, fordi vi sender mange skoleelever dit. Jeg håper regjeringen og stortingspolitikere kan ta tak i dette, sier Mo.

Håpet deler han med flere som jobber mot forfølgelser og folkemord.
Med Norge og UD i ledelsen for en organisasjon som fordeler midler til minner om Holocaust , har de store forventninger om hjelp til Polen. Men foreløpig er det ingen planer om norsk støtte til Auschwitz.

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh