De Boer, som mandag deltok på et møte med EUs miljøministre i Brussel, antyder at en forskyving fram i tid fra år 2020, som er datoen de fleste forholder seg til, kan bli aktuelt i København – på grunn av USA.
– Det viktigste er at det blir klare, presise mål om utslippskutt. Om de vil være fra 2020 eller 2025 gjenstår å se, sier de Boer, som er leder for FNs rammekonvensjon om klimaendring (UNFCCC).
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Han sier en forskyving med fem år trolig kan utløse mer ambisiøse mål fra USA enn ved å sette 2020 som skjæringsdato.
Mandag kom det signaler fra Det hvite hus om at USA vil foreslå konkrete utslippsmål i København, selv om de folkevalgte ikke har rukket å behandle ferdig en ny klimalov.
Advarer mot lang frist
Klimatoppmøtet i København Samtidig advarer han mot å forskyve målene enda lenger fram.
– Det er bra med mål også for 2050, men de må ikke bli de eneste, advarer de Boer, og understreker det umoralske i å forplikte morgendagens ledere istedenfor deg selv.
FN-lederen slo allerede tidlig i høst fast at det ikke ville bli noe av en juridisk bindende avtale i København. Samtidig sier han at han er optimistisk overfor utkommet av møtet, slik bildet nå tegner seg.
– Jeg har ingen tvil, overhode, om at møtet blir en suksess, sier de Boer.
Men det innebærer en konkret og detaljert politisk avtale, understreker han, hvor i-landenes utslippskutt er konkret definert, samtidig som man har konkrete forpliktelser på i-landenes bidrag til finansiering av utslippskutt i u-land.
Deretter kan de politiske forpliktelsene i løpet av få måneder omsettes i juridiske termer.
– Folk jeg snakker med er veldig optimistiske om å få til dette, sier de Boer.
Mer optimisme
Norges forhandlingsleder, statsråd Hanne Bjurstrøm, deltok også på første del av møtet i Brussel mandag. Hun deler de Boers optimisme og mener forhandlingene i det store og hele beveger seg i positivt retning.
– Jeg har stor tro på at vi kommer et langt skritt videre i København og får på plass en viktig politisk avtale, sier hun til NTB.
Samtidig er det ikke gitt at utfallet blir godt og Bjurstrøm regner med mange utspill i tiden fram mot forhandlingsstart.
– Du vil høre fra nå og fram til København at «nå går det bra, nå går det dårlig». Jeg tror det er illustrerende for situasjonen, at det er veldig stor usikkerhet om hvor langt man kommer i København, sier hun.
Bjurstrøm var invitert til møtet i Brussel for å fortelle om den norske satsingen på vern av regnskog. For Norge er det en hovedsak å få flere penger på bordet til dette og sikre at skogen blir tatt med i København-avtalen, samtidig som vernet kan begynne umiddelbart.
Ba EU om skogpenger
– Min invitasjon til EU var å komme med penger på bordet i København, slik at vi kan starte så raskt som mulig med et slikt regime, sier Bjurstrøm.
– Hvor mye synes du EU skal bidra med?
– Det var en åpen invitasjon, men jeg nevnte jo hva Norge har bevilget og det er jo mye penger. Skal de måle seg med det, må de legge store summer på bordet, sier hun, og understreker at EU er positive til tankene bak satsingen på vern av skog i u-land.
Samtidig mener hun at pengene Norge har lagt på bordet til satsingen, opptil 3 milliarder kroner i året, gir Norge troverdighet overfor u-landene, noe som kan bli avgjørende når man ber u-landene om å bidra med sin del av utslippskuttene.
De Boer er også opptatt av at skogvernet blir en del av avtalen i København.
– Hvis verdens lunger kollapser, da dør verden, sier han.
