Vindmølleanlegg, som her på Mehuken i Sogn, blir vanligere i Norge, varsler Regjeringa.
Foto: Magne Sleire / NRK

Varsler omfattende vindmølleutbygging

Regjeringa vil ha fart på vindkraftutbygginga i Norge. Men vindmøller er kontroversielt og konfliktfylt. Er egentlig vindkraft økonomisk og miljømessig bærekraftig?

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Makta vakler

I formannskapsrommet på Sand i Nord-Odal leder en litt sliten ordfører et møte om kommunesammenslåingsprosessen. Men det som opptar henne og de andre formannskapsmedlemmene mest, er kveldens ekstraordinære kommunestyremøte. For om fire timer skal kommunestyret ta et valg som uansett vil splitte bygda.

– Vi må ha en debatt der vi har respekt for alles syn. Når jeg banker klubba og folk enten går ut og gråter eller jubler, så må vi ha debattert slik at vi ikke nører opp under motsetningene, sier Lise Selnes, som frykter hun tilhører den tapende part i saken.

Alvor i formannskapssalen

SPLITTET: Ordfører Lise Selnes (Ap) og varaordfører Lasse Weckhorst (også Ap), har motsatt syn i vindmøllesaken.

Foto: Tom Haakenstad / NRK

Lise Selnes er en politiker som er vant med å vinne fram. Hun er inne i sin andre periode som ordfører i Nord-Odal. I fjor gjorde hun og Arbeiderpartiet storeslem ved valget, og fikk 61,7 prosent av stemmene.

Arbeiderpartiet har bukten og begge endene i Nord-Odal, men i kveld kommer de ikke til å stemme likt. Noen av representantene vil i likhet med Høyre, SV og Venstre ha vindmølleutbygging på åsene bakenfor Sand. Ordfører Lise Selnes er ikke en av dem.

– Jeg forstår politikerkollegene mine som mener dette gir grønn kraft samtidig som det gir inntekter til kommunekassa. Jeg respekterer deres syn, men er overbevist om at de tar feil.

Ordføreren vil ikke ha vindmøller, sjøl om inntektene kan fylle ei slunken kommunekasse.

Varsler massiv vindmølleutbygging

Tord Lien

VARSLER VINDMØLLESATSING: Olje- og energiminister Tord Lien får det travelt med å nå myndighetenes vindkraftmål.

Foto: Johansen, Carina / NTB scanpix

Statsråd Tord Lien er ikke vindmøllemotstander, sjøl om han har fått kritikk for avblåste vindkraftutbygginger og han har mye makt. Han forvalter dessuten synet til et enstemmig storting: Norge skal i 2020 ha nok vindmøller, eller rettere sagt vindturbiner, til å produsere mellom 6 og 8 Terrawatttimer (TWh) i året. Han får det travelt framover dersom det måles skal nås, for vindkraftutbygginga har flatet ut.

I 2015 produserte de 27 vindanleggene i landet under 2,5 TWh, viser tall fra NVE. Kun tre vindmølleparker fikk konsesjon i 2015, ingen av dem er vedtatt utbygd ennå.

Skal målet nås må det bygges ut langt over dobbelt så mye vindkraft de neste fire åra, som hittil i vindkraftparkenes 25 år gamle historie. Men olje- og energiminister Tord Lien er offensiv, og svarer særdeles klart på spørsmålet om det er mulig å få til.

– Ja, det mener jeg definitivt at det er. At vi vil se en betydelig økning er jeg ikke i tvil om.

Vindmølle

STRIDENS KJERNE: Norge har i dag 371 vindturbiner. Dersom regjeringa skal nå sitt mål må antallet minst dobles.

Foto: Hyttelivsenteret

– Har ikke bruk for vindkraft

Vindkraft er kontroversielt i Norge. Naturvernere mener etablering av vindparker er rasering av natur. Overalt hvor det er snakk om utbygging, planer om utbygging og vedtak om utbygging raser debatten. For er egentlig vindkraft økonomisk og miljømessig bærekraftig? Og har et land som i dag produserer langt mere grønn strøm enn vi forbruker i form av vannkraft egentlig bruk for vindkraft?

– Nei, mener Seniorforsker (Forsker 1) ved CICERO, Kristin Linnerud.

– Offentlige myndigheter har gitt tillatelse til å bygge ut 13 Terrawatttimer med vindkraft, men investorer har lagt disse tillatelsene i skuffen, forklarer hun.

– Det siste året har ingen vindkraftanlegg blitt ferdigstilt og fått rett til å selge elsertifikater. Investorer er rett og slett ikke interessert, konkluderer forskeren.

Galgenhumor

Ordfører Lise Selnes ser litt oppgitt ut. Ligner litt på en suksessrik fotballspiller som kjenner på at laget har raknet før en viktig kamp. Partiet hennes er splitta i saken. Varaordfører Lasse Weckhorst, hennes høyre hånd i kommune og parti, er like klar tilhenger av vindmølleparken som Selnes er motstander. Han er opptatt av at formalia går i orden i kveld, saken er for viktig til at vedtaket kan bli ugyldig på grunn av tull.

– Men hva om ordføreren ikke signerer dersom hun ikke liker saken, spør Selnes.

Latter formannskap

BEFRIENDE LATTER: En litt anspent stemning løsner opp i en humoristisk duell mellom ordfører og varaordfører.

Foto: Tom Haakenstad / NRK

Det blir en liten pause, men så ler varaordføreren og de andre politikerne av "trusselen".

– Nei da, jeg skal signere. Det skal ikke være slik at saken tas opp igjen pga. manglende formaliteter, det orker ikke jeg heller, sukker Selnes.

Verdens mest hårete fornybarhetsmål

Fornybarsatsinga i Norge har på sett og vis bakgrunn i formaliteter, det vil si avtaler.

Det er et ambisiøst vedtak om fornybarhetsmål, og en svensk-norsk subsidieordning (elsertifikater), som i det hele tatt gjør det aktuelt å bygge vindparker i Norge.

Ordninga ble kalt grønne sertifikater, i dag kjent som elsertifikater, som gjør at strømkunder i Norge og Sverige betaler en viss sum ekstra på strømregninga for å sponse utbygginga, som ikke er i nærheten lønnsom uten subsidier.

Den subsidierte utbygginga av den nye krafta skal gjøre Norge til det landet i verden som har den største andelen av fornybar energi i verden.

– Trenger ikke vindkraft for å oppnå målet

Cicero-forsker Kristin Linnerud mener fornybarhetsmålet kan nås uten vindkraftutbygging, fordi utbygging og oppgradering av vannkraftverk koster mindre og gir mere strøm.

– Vi har et stort vannkraftpotensial, hvorfor ikke utnytte det? Hvorfor skal vi ha vindkraft dersom lønnsomheten er større for vannkraft, spør hun?

Men Stortinget har som mål at 6–8 TWh skal bygges ut i Norge innen 2021, og statsråd Tord Lien er tydelig på at han er klar til å gi mange konsesjoner for vindkraft de neste åra.

– Jeg stiller meg positiv til gode vindkraftprosjekt uansett hvor de måtte befinne seg, sier Olje- og energiministeren.

– Meningsløse naturinngrep

En lett hektisk ordfører tar en timeout på ordførerkontoret. Hun frykter at kommunestyret om noen få timer vil vedta å gå inn for å tillate at verdens største privateide energikonsern, E. ON, skal få bygge en 40 møller stor vindpark i området Songkjølen og Engerfjellet i grenseområdet mellom Nord-Odal og Eidsvoll.

– Jeg har satt meg inn i dette, og mener vindkraftutbygginga er feil. Jeg er overbevist om at det finnes bedre måter enn vindkraft, både økonomisk og miljømessig, å skape grønn kraftproduksjon på.

Hun har en time på å finpusse argumentene sine. Hun har mye på hjertet og ønsker å overbevise kommunestyret om at kommunen nok en gang må si nei til vindkraftutbygging i Nord-Odal.

I 2013 sa hun og et stort flertall i kommunestyret nei til å anbefale konsesjon. Men nå har Høyre lykkes med å få saken opp til ny vurdering.

– Den gang var Høyre entydige motstandere, mens jeg tvilte meg fram til et nei. Høyre har snudd, mens jeg ikke er i tvil lenger. Jeg mener vindmølleparker her, eller for den saks skyld andre steder i Norge, er meningsløse naturinngrep som ikke har noen klima-effekt.

Vindkraftutbygginga har stoppet opp

Tross subsidier og politisk vilje, så går altså vindkraftutbygginga svært tregt framover. Lave strømpriser gjør at vindkraftselskap har større utgifter enn inntektene de får fra elsertifikater og strømsalg.

Per dags dato er kun ett vindkraftanlegg under utbygging. Og det er faktisk kun et fåtall av dem som får konsesjon som bygger ut. NVE har totalt gitt 81 konsesjoner, altså tillatelser, til utbygginger, men kun 27 er hittil bygd.

Kraftbransjen sitter på gjerdet, fordi utbygging er ulønnsomt. Kraftbransjen skylder på lave strømpriser og for dårlige skatte- og avskrivningsmuligheter.

– Vi konkurrerer med Sverige i et felles sertifikatmarked, hvor de mest lønnsomme prosjektene vil bygges ut. I Sverige er det lavere skatt og bedre avskrivningsmuligheter for vindkraftverk, og dermed er det flere prosjekt som er gunstigere å bygge ut i Sverige enn i Norge, selv om vindforholdene er dårligere, sier Ingrid Vik i Trønder Energi.

Trønder Energi har sjøl en portefølje på flere vindkraftanlegg, og en eierandel i de planlagte storprosjektene på Fosen og i Snilfjord, som det skal tas en investeringsbeslutning på i løpet av våren.

erna statsråd

AMBISIØS VINDKRAFTPOLITIKK: Regjeringa, her samlet i statsråd hos Kongen, varsler enda bedre vilkår for vindkraftutbygging.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Statsråd Tord Lien sier regjeringa nå jobber med å gi bedre avskrivningsmuligheter på vindkraft i Norge.

– Jeg er helt enig i at forutsetningene for bransjen ikke bra nok, derfor har vi invitert Stortinget til å gjøre vedtak som vil harmonisere norske og svenske rammevilkår. Vi har foreslått å endre avskrivningsreglene, slik at vi får samme avskrivningstid som i Sverige. Det er en sak Olje- og energidepartementet jobber med å få notifisert hos ESA (EFTAs overvåkningsorgan).

Nord Odals Don Quijote

Selnes forbereder seg

FINPUSSER TALEN: Ordfører Lise Selnes forbereder argumentene sine mot vindkraft, men frykter ja-siden er for sterke.

Foto: Tom Haakenstad / NRK

Lise Selnes sitter alene på ordførerkontoret. Hun flikker på argumentene sine, men sukker stadig. Hun er overbevist, men Nord-Odals sterke kvinne er redd det ikke smitter.

Hun vet sterke krefter mener et vindkraftanlegg i Nord-Odal er god politikk for kommunen, landet og klimaet i verden. NVE mener prosjektet er godt, kraftselskapet E. ON er gira på å bygge ut, og signalene fra regjeringa tyder på at et kommunalt ja er lik godkjennelse.

For statsråd Lien er klar på at han mener det er viktig å ha kommunen på laget, sjøl om han kan godkjenne vindkraft uten kommunale ja.

Dermed er det fristende å spørre ordføreren om hun føler seg som ridderen Don Quijote, den spanske romanfiguren som startet en ensom og håpløs kamp mot vindmøllen.

– Jeg har tenkt på det, for det er mange som kjemper hardt for vindmøller, så det kan kjennes litt ensomt innimellom. Når jeg ser hvor store områder som beslaglegges og hvor lite energi du får ut av det, og hvor lite behov det er for den energien, så blir jeg litt målløs og matt innvendig. For jeg når ikke fram med argumentene mine.

Jeg blir nok sett på, av en del i hvert fall, som noe bakstreversk, ler hun.

Men landets fremste fagfolk på området mener neppe ordføreren er bakstreversk. I 2012 publiserte Brennpunkt en dokumentar der tre professorer advarte mot den subsidierte storproduksjonen av ny kraft.

Oppsummert mente de at ordningen med elsertifikater er sponsing av ulønnsom elektrisitet, som det offentlige taper milliarder på, uten at klimaet på kloden blir bedre.

Se Brennpunkdokumentaren "Et slag i luften":

Norske politikere er enige om at vindmølleutbygging er et godt bidrag til å redde klimaet. Derfor innførte regjeringen grønne sertifikater, en ordning som betyr at vanlige strømkunder skal subsidiere utbygging av vindkraft og småkraft i Norge. Men gir nødvendigvis vindmølleutbygging i Norge et bedre klima i verden?

– Legg utbygginga på is

Cicero-forsker Kristin Linnerud mener også å ha sterke faglige argumenter for at vindkraftutbygginga ikke gagner klima og samfunnsøkonomi. Årsaken er at Norge allerede produserer langt mere strøm enn vi bruker.

– Å pøse mere kraft inn i det norske markedet gir kunstig lave strømpriser og sløsing med energi. Folk bygger større hus enn de behøver og lar være å sette inn enøktiltak. Dessuten lar industrien være å legge om til mindre energikrevende prosesser og produkter, forklarer hun, og legger til.

– Dessuten undergraves lønnsomheten til etablerte kraftprodusenter. Og de er også en del av det verdiskapende Norge.

Linnerud mener subsidieordninger for utbygging av mere strøm bør legges på is, inntil eksportkabler til kontinentet er vedtatt og gjennomført.

Også Ingrid Vik i Trønder Energi mener politikernes vedtak har kommet i feil rekkefølge.

– Sammen med regjeringa og Stortingets vedtak om økt utbygging av 28,4 TWh ny kraft fordelt på Norge og Sverige burde det også ligget en plan for hvordan krafta skal forbrukes, sier hun.

Smøla vindpark

KRAFTPAKKE: Vindmøllene på Smøla utgjør Norges mest kjente vindpark. Det trengs mange nye av samme størrelse de neste åra for å nå regjeringas vindkraftmål.

Foto: Wenche Farstad/Nordvestnytt

– Ikke politikernes jobb

Statsråd Tord Lien har formeninger om hva strømmen skal brukes til, men ikke vedtak. Han mener politikerne ikke har ansvar for å finne bruksområder til krafta de har bestemt skal bygges ut. Han nøler litt før han svarer på spørsmål om nyttige formål.

– Den nye strømmen skal brukes til, altså jeg er ikke en av de politikerne som tror at politikere skal finne svar på alle spørsmål. Samtidig gir jo kraftoverskuddet vi har i dag muligheter. Jeg vet jo at vi har lagt til rette for å knytte det norske kraftsystemet mot det europeiske markedet. Det vil gjøre det mulig for aktørene i Nordvest-Europa å bygge ut mere sol- og vindkraft, med støtte fra den norske vannkrafta til å levere strøm når sola ikke skinner og det er vindstille.

– Vi har også lagt til rette før økt bruk av kraft i industrien. Vi jobber med utfasing av olje til oppvarming i norske husstander. Vi jobber sammen med ENOVA om ladestrategi for elbiler, som skal rulles ut over absolutt hele landet. Vi vet også at 90 prosent av all data som er lagret er lagret de to siste åra, så også der vil det være bruk for økt krafttilgang i årene som kommer, oppsummerer Lien.

Publikum

ENGASJEMENT: 130 tilhørere er ikke vanlig på kommunestyremøter, men vindmøllesaken har engasjert Nord-Odølene til å fylle opp setene i forsamlingslokalet Milepælen.

Foto: Tom Haakenstad / NRK

Den politiske vinden snur i Nord-Odal

Forsamlingslokalet Milepælen på Sand er fullsatt av spente tilhørere. Lokalet er valgt i stedet for kommunesalen fordi det ikke kan huse alle interesserte. Blant de 130 tilhørerne summer det. Bygda står foran en splid. En meningsmåling viser at 40 prosent av innbyggerne vil ha vindmøller, mens 50 prosent er imot.

Politiker etter politiker går på talerstolen med velforberedte innlegg. Mange av dem som var imot vindkraftanlegg sist, ser ut til å ha snudd.

Uenighet

DYPT UENIGE: Varaordfører Lasse Weckhorst forteller kommunestyret at han er 100 % overbevist om at en vindmøllepark i Nord-Odal er bra for klima og kommunekasse. Ordfører Lise Selnes er alt annet enn overbevist.

Foto: Tom Haakenstad / NRK

Lise Selnes går sjøl på talerstolen. Hun maner stadig til respekt for ulike standpunkt, og velger å opptre samlende. Men innholdet i talen er ellers klart. Nord-Odal må si nei til vindkraft. Hun får støtte fra Sp, mens flere av hennes partikolleger taler vindkraftas sak.

– Fornybart ikke noe nytt.

Cicero-forsker Kristin Linnerud mener debatten om fornybar energi i Norge dreier seg for mye om vindkraft, og at den ikke tar hensyn til at Norge allerede er på verdenstoppen i fornybar energi.

– Det høres stadig ut som om fornybar energi er noe nytt i Norge, og det stemmer selvsagt ikke. Fornybart er ikke noe nytt i Norge. Vannkrafta gjør at vi har mest i verden, mer enn vi trenger, konstaterer forskeren.

Dommen faller

På Milepælen er det musestille. Ordføreren tar vindmøllesaken opp til votering. De som er enige med hennes innstilling mot vindmøller skal strekke hånda i været. 19 politikere leer seg ikke, seks strekker henda i været. Stillheten er nå nesten vond. Klubba slår i bordet, ordføreren har tapt så det suser.

Lise Selnes

DOMMEN: Ordfører Lise Selnes opplever at et stort flertall stemmer imot henne i kommunestyret.

Foto: Tom Haakenstad / NRK

Rundt halvparten av tilhørerne reiser seg som på kommando, og tramper ut, mange i sinne. Den andre halvparten er langt mere fornøyd, og deler håndtrykk og klemmer.

EON

KRAFTMAKT: Verdens største private energiselskap, E. ON, sin representant for vindkraft i Skandinavia, Anette Blücher, har store forhåpninger til at Regjeringa nå sier ja til vindkraftanlegg i Nord-Odal.

Foto: Tom Haakenstad / NRK

E. ON sin representant for Skandinavia, svenske Anette Blücher, som er prosjektansvarlig for vindkraft, kan nå gjøre seg klar for business i Nord-Odal.

– Det ligger i våre planer, som det ser ut nå, å ta en investeringsbeslutning i 2017–2018. Og så tenker vi å sette i gang i 2018 – 2019. For skal vi ha elsertifikater har vi har en veldig tydelig deadline å forholde oss til her i Norge, og det er 2020. Da må det være oppe. Nå er det opp til departementet å ta sin beslutning.

– Vindmølleutbygging over hele landet

Tord Lien vil ikke forskuttere om hvorvidt E. ON får sin konsesjon eller ikke. Men nå har både NVE og kommunestyret gitt klarsignal, og svaret fra Lien kan også vanskelig tolkes som annet enn positivt.

– Den saken er allerede til behandling hos oss. Det er derfor ikke naturlig å diskutere denne enkeltsaken, men regjeringen vil at den kommunale selvråderetten skal styrkes, så det er naturlig for meg å legge vekt på hva kommunene mener om et vindkraftprosjekt.

Lien er på offensiven, noe han må være dersom myndighetenes mål om 6–8 Terrawatttimer vindkraftkapasitet skal være nådd i 2020. Han venter en stor vindkraftutbygging i de fire årene som kommer fram mot 2020.

– Jeg vet ikke om jeg sjøl har brukt 5 eller 6 eller 8 som mål, men jeg tror vi vil se de investeringsbeslutningene som trengs. I Bjerkreim er det om lag 1 TWh årsproduksjon, og i Fosen/Snilsfjord-prosjektet er det godt over 2 TWh.

Jeg tror at vi kommer til å se en kombinasjon av noen store og en del mindre anlegg. Jeg tror vi kommer til å se utbygginger på Innlandet (Hedmark og Oppland), og utbygginger i Sør-, Midt- og Nord-Norge.

Hva nå ordfører?

Været har endra seg i løpet av kommunestyremøtet. Det regner, og illustrerende nok blåser det friskt. Lise Selnes og varaordfører Lasse Weckhorst står utafor Milepælen. De presiserer begge at samarbeidet dem imellom står like sterkt som før møtet, men den tapende part må leve med et vedtak hun er imot.

– Det er klart jeg er skuffa. For jeg har jo prøvd å argumentere tydelig om hvorfor jeg mener det er feil, men jeg må bare godta det og jobbe etter det som det klare flertallet i kommunestyret ønsker.

Innen fire år er utbygginga i gang, dersom regjeringa sier ja og E. ON ser det som lønnsomt. Ordføreren sier hun vil sørge for best mulig økonomiske betingelser for kommunen og vil jobbe for et minst mulig naturinngrep. Samtidig lever hun i håpet om at E. ON finner ut at vindkraftanlegget ikke er bærekraftig å bygge ut.

– For meg er ikke vindmøller en tapt sak. Jeg er ikke ferdig med å jobbe med dette. Men dersom det blir vindkraftutbygging her kan man kan jo håpe på at erfaringene viser at jeg tar feil.