Sauebønder vil ta saken i egne hender

2013 ser ut til å bli en blodig sommer, aldri har det vært registrert så mange rovdyrskader i Oppland så tidlig i beitesesongen.

– Staten ser ikke ut til å kunne gjøre noe for å få tatt ut rovdyra som ikke skal være her, så det spørs om vi ikke må ta saken i egne hender, sier Pål Kjorstad.

Han understreker at tilsyn av beitedyra i såfall vil måtte skje med gevær på ryggen.

– Jeg hører rykter om hva som skjer rundt omkring. Hvis ingen hadde gjort noe tidligere hadde vi sett dagens situasjon for lenge siden, sier han.

Kjorstad etterlyser samtidig et statlig jaktlag som kan ta ut rovdyr på en mer effektiv måte.

– Et profesjonelt lag som kunne spesialisert seg på uttak av ulv og bjørn, spesielt, og sikkert jerv også, hadde det vært god bruk for. Staten må faktisk gå gjennom rovviltforliket sitt en gang til. Bestandsmålet på bjørn er ikke nådd enda, og det er mye bjørn her, sier han.

Han mener også at det er et problem at Sverige ikke har bestandsmål på ulv i det hele tatt, og at ulven løper fritt over grensa.

– Ut fra dette burde ikke vi hatt ulv i det hele tatt, men "nøyd" oss med det som kommer fra øst, sier han.

Se TV-saken:

Plikt til daglig tilsyn

Det var i forrige uke at Mattilsynet i Gudbrandsdalen så seg nødt til å oppfordre til ekstra tilsyn på beitedyr i området. Dette kommer som et ekstra krav til bønder som fra før har nok å fylle dagene med.

– Det er trivelig å se til dyra sine, men det vi er opprørt over er denne plikten Mattilsynet pålegger oss. Jeg er forundret over meldinga, dette er ikke et vedtak, men en klar oppfordring, sier Pål Kjorstad.

Det var denne meldingen Mattilsynet sendte til bønder i Gudbrandsdalen forrige uke:

– Beitenæringa ser selvfølgelig på rovviltsituasjonen som svært alvorlig og oppfordrer medlemmene sine til å følge ekstra godt med på dyra sine. Men vi stiller oss undrende til at ulvesituasjonen skal forårsake slike oppfordringer i Oppland, da bestandsmålet av ulv er nådd på landsbasis. Dessuten er Oppland milevis fra ulvesona, sier Kjorstad.

Han sier at Oppland Sau og geit vil forfølge saken og se hvem som ikke gjør arbeidet sitt med ulveforvaltninga, og hvem som er ansvarlige for ekstraarbeidet som beitenæringa må utføre.

– Vi minner på det sterkeste om at hele Oppland er i beiteprioritert område i forhold til ulv, legger han til.

Kjorstad forteller at mange som driver med sau har annen jobb ved siden av, for å få hjulene til å gå rundt. Det går dårlig sammen med plikten til å føre daglig tilsyn av beitedyra.

– Spesiell situasjon

Mattilsynet på sin side så seg nødt til å sende ut oppfordringen om ekstra tilsyn på bakgrunn av den spesielle situasjonen rundt rovdyr i Gudbrandsdalen.

– Årsaken til at vi gjorde det forrige mandag, er at det er en uforutsigbar situasjon i området nå. Vi må forholde oss til den situasjonen som er, rovdyr og beitedyr går dårlig i lag. Forsterka beitetilsyn kan bidra til økt dyrevelferd, og man får samtidig bedre oversikt over eventuelle kadavre, sier distriktsjef i Mattilsynet, Øyvind Gaden.

Han mener at situasjonen er et resultat av regjeringens forvaltning, og at utfordringa i år er som i fjor, med streifdyr som tar for seg av dyr på beite.

– Kjernen i denne sammenhengen er det det politiske. Mattilsynet kan ikke uttale seg om rovviltforliket, vi må henvende oss til produsentene, sier han, men legger til at de har stor forståelse for bøndene.

– Det er ikke lett å være matprodusent når rovdyrene herjer som de gjør. Det er mange som gjør en stor innsats for dyra sine, og i Gudbrandsdalen er beitenæringa heldigvis svært godt organisert. Det er en styrke, sier han.

– Mye rovdyr denne våren

Rodyrkonsulent Harald Klæbo hos Fylkesmannen i Oppland bekrefter at det har vært mye rovdyr i Gudbrandsdalen denne våren.

– Vi har hatt mer aktivitet av ulv, det har vi også hatt tidligere år, men i år har skadene kommet tidligere. Den har også gjort skade i flere kommuner, så vi har gitt fellingstillatelse fem-seks ganger, forklarer han.

Han sier to ulv er tatt ut i Oppland i år, en ble tatt på skadefelling og en annen ble påkjørt av toget. Klæbo sier det fortsatt er ulv i Oppland, og at de forventer at det skal dukke opp nye skader.

– Vi har hatt beredskap på ulv i år, og har vært forberedt på det. Men at vi får streifdyr som import fra svensk side og også her i landet, er en kjent sak.

Klæbo mener at dette er en utfordring man må leve med, og at rovdyra er kommet for å bli.

– Vi må være forberedt på streifulv hvert år. Så lenge Sverige har sin politikk, og Norge holder fast på tre ynglende par, vil det dukke opp ulv i Oppland også i årene framover.

_{(Tall fra Rovdata)}

– Strekker oss langt

Klæbo sier likevel at han forstår at bøndene er fortvilet.

– Hele Oppland skal være beiteprioritert område, det betyr at terskelen skal være lav for å ta ut skadedyr. Fylkesmannen har iverksatt skadefelling raskt, slik at vi føler at vi strekker oss langt for at skadetallene skal bli så lave som mulige.

Til bøndene som vurderer å ta saken i egne hender, sier Klæbo at det er en dårlig idé. Han mener det blir vanskelig å drive forvaltning dersom bøndene selv gjør uttak av skadedyr det ikke er gitt fellingstillatelse på.

– Her må regelverket følges, det er vår klare tilrådning, sier han.

Til utspillet om statlige jaktlag sier Klæbo at en slik ordning allerede er i gang, ved at Statens Naturoppsyn har et fellingslag.

– De har fått økte ressurser de siste årene, men det er ikke stort nok til at det kan rykke ut hvor som helst. Derfor vil den store byrden hvile på de kommunale jaktlagene, slik som det gjør i dag.

Han sier likevel at de ikke har nok ressurser til å godtgjøre jegere som må jakte på rovdyr det gis fellingstillatelse på.

– Slik denne sesongen har vært til nå har vi tatt uforholdsmessig mye av den potten allerede, avslutter Klæbo.

– Må se på hvordan næringa utøves

Nestleder i Naturvernforbundet i Oppland, Kjell Fredrik Løvold, ser saken fra en noe annen synsvinkel. Han mener tiden er inne for å se på hvordan beitenæringa drives.

– Man må se på selve driftsformen i beitenæringen, og det sier vi fordi disse skadene forårsakes av et veldig lite antall rovdyr, sier han.

Løvold mener bestanden av ulv og bjørn i Norge er liten, og at det ofte gis fellingstillatelse etter bare én skade på beitedyr.

– Hvis man skal ta ut ulv før skade er konstatert, vil det etter vår mening være et rent utryddelsesregime. Det synes vi er problematisk ut fra de lover som gjelder ut fra et naturmangfold og våre internasjonale tilslutninger som Bern-konvensjonen, sier Løvold.

Han legger til at Naturvernforbundet slutter seg til rovviltforliket slik det er i dag, der det legges til rette både for beitenæring i utmark, og hvor de store rovdyrene er en naturlig del av den naturen beitenæringen driver i.