En ny generasjon bønder skaper en ny, optimistisk giv i landbruket. De yngre bøndene satser og investerer millioner av kroner i teknisk utstyr og bygninger. Et eksempel på den nye given er Alme Nordigard. Gården ligger på solsida i lia over Hundorp og er en av de største gårdene i Gudbrandsdalen med storfeproduksjon, mjølkekyr i samdrift med to andre bønde.
38-åringen Jon Odenrud på Hundorp i Gudbrandsdalen er en av de som satser. Han har flere ansatte, egen webside og driver med leiekjøring og brøyting. Og han er ikke redd for å satse.
- Siden vi kjøpte gården for 10 år siden så har jeg nok 8-10 millioner på maskiner, besetning og bygninger, sier han.
- Har kontroll
- Jeg føler jeg har nogenlunde kontroll så lenge tilskuddsregelen og politikken er slik den er nå. Med en god produksjoen og et godt stell så synes jeg dette går bra økonomisk, sier Bleken
Odenrud er ikke aleine om å satse. Stig Nordvi i Felleskjøpet hjelper bøndene med planlegg av nye anlegg og opplever kaotiske dager.
- Det skjer enormt mye. Det er velkdig mye planer og prosjekter på gang, spesielt innen samdrifter og nye, store bygg.
Tidenes rekord
Felleskjøpet sentralt har tidenes rekord i januar i salg av melkeroboter, eller såkalte frivillig melkeautomater, som koster rundt 1,5 millioner kroner.
Hittil i år er det solgt 15, i hele fjor 17. Torger Bleken i Felleskjøpet forteller om kjempesalg av utstyr til svine- og melkeprodusenter.
- Det har jo vært ganske mange generasjonskifter. De yngre ser nok mer optimistisk på framtida enn de eldre. Den lave renta og konsesjonsgrenserer gjør det lettere å investere i dag enn slik det var tidligere, forteller Bleken.
- Surpompene forsvinner
Professor Lasse Gravås ved Norges Landbrukshøgskole er ofte ute og foreleser blant bønder, og mener at surpompene nå er i ferd med å gi seg.
- For en tre-fire år siden var det mange protester fra det jeg vil kalle surpomper, det vil si folk rundt 60. De syntes at dette var for galt, med moderene fjøsdrift med melkeroboter og de spratt opp og protesterte. Ungdommen har tatt fatt og tatt dette på alvor og innser at skal en overleve så må en gjøre noe, De skjønner at teknologien må redde dem, sier Gravås.