Ruben teller hvor mye elgmøkk det er i skogen

TRYSIL (NRK): Ruben Leroy (23) elsker møkkajobben. Med hans hjelp kan forskerne få svar på hvor mye elg der er i skogen og hvor den befinner seg.

Ruben Leroy holder opp en kule elgmøkk

JAKTER MØKK: Siden mai har student Ruben Leroy fra Belgia tråla skog og myr på jakt etter møkk fra skogens konge.

Foto: Anne Næsheim / NRK

Med våkent blikk saumfarer Ruben Leroy skogbunnen. De små runde kulene med elgmøkk er lette å overse der de ligger.

Men Ruben har et trent øye. Dette har han gjort mye av den siste tida. Siden mai har studenten på Evenstad vært med på å telle elgmøkk i et av landets mest elgrike områder.

– Jeg elsker denne jobben. Jeg får være ute i naturen og det gir meg ro og massevis av gode naturopplevelser, sier 23-åringen.

Største telling noensinne

Student Laura Niccolai i skogen med et tau til bruk i elgmøkk-telling

EKSOTISK: Laura Niccolai fra Lyon synes elg er et fascinerende dyr.

Foto: Anne Næsheim / Anne Næsheim

Tellingen av elgmøkk er et forskningssamarbeid mellom Norge og Sverige gjennom interreg-prosjektet Grensevilt.

Aldri før er det gjort tellinger i et så stort område som nå. Hele 3 millioner dekar på begge sider av grensa blir kartlagt.

Området er så stort at det er tilhold for hele fire ulverevir.

Målet er å finne ut hvor mye elg det finnes i området og hvordan elgen fordeler seg.

Forskerne vil også se på hvordan elgtettheten varierer mellom sommer og vinter og hvordan elgstammen påvirkes av jakt og rovdyr.

– Dette er viktig kunnskap for alle som jobber med elgforvaltning, sier forsker Barbara Zimmermann.

Oppglødd av elgmøkk

Barbara Zimmermann holder i et kart.

FORSKER: Barbara Zimmermann leder det norsk-svenske prosjektet med elgmøkk-telling.

Foto: Anne Næsheim / Anne Næsheim

Barbara Zimmermann jobber som forsker på Evenstad ved Høgskolen i Innlandet og leder prosjektet.

Hun har blitt vant med at folk trekker på smilebåndet når hun tar med seg studentene ut i skogen for å telle møkk.

Men jobben er viktig og de går vitenskapelig til verks. Med utgangspunkt i at en elg bæsjer i snitt 14 ganger i løpet av et døgn, regner de seg frem til hvor mye elg som er i området.

Studentene som deltar, kommer fra land som Australia, Japan, Belgia og Frankrike. Og for dem er dette eksotisk.

– Jeg blir oppglødd når jeg finner elgmøkk, for da vet jeg at det har vært elg her. De store dyra imponerer meg, og det er så spennende å være her ute hvor de ferdes, sier franske Laura Niccolai.

Elg er penger

Ruben Leroy har samlet prøver av elgmøkk i en plastpose

FUNN: Ruben Leroy fra Belgia har samlet elgmøkk i poser. Noe av møkka blir analysert for å finne ut mer om dyrene.

Foto: Anne Næsheim / NRK

Forrige jaktsesong ble det skutt over 30.000 elger i Norge. Flesteparten av elgene blir felt i Innlandet og Trøndelag.

Jakt gir inntekter men elgen er også en skadegjører for en del skogeiere, fordi den beiter på trær.

Anders Nyhuus i skogen i Trysil

JEGER: For Anders Nyhuus er elgen et gode som han vil ta godt vare på.

Foto: Anne Næsheim / Anne Næsheim

Skogeier og elgjeger Anders Nyhuus i Trysil følger derfor elgmøkk-telling med interesse. Han håper funnene vil føre til en mer kunnskapsbasert elgforvaltning.

– Elgen er en viktig ressurs og derfor ønsker jeg en stabil og sunn elgstamme. Skal vi få til det må vi vite mer om hvor stor bestanden av elg er og hvordan den fordeler seg, sier Nyhus.

Tellinga startet i mai og avsluttes i september. Alle funn blir merket av på et kart som blir gjort tilgjengelig digitalt.

På kartet er det mulig å lese av hvor det til enhver tid er mest elg.