Hopp til innhold

– Naturgitt at vi må legge inn årene

Over 1000 menn og kvinner loset nærmere 55 000 nordmenn over svenskegrensen under 2. verdenskrig. I dag avslutter Grenselosers- og kurerers forening sitt arbeid.

Åge Aulie

Åge Aulie var åtte år da han var én av dem som hjalp nordmenn med å flykte fra krigen og over til Sverige.

Foto: Liv Rønnaug Lilleåsen / NRK

Tyskerne marsjerer på Karl Johan

Grenselosene hjalp tusenvis av nordmenn å flykte over til Sverige under den tyske okkupasjonen

Foto: "Krigsarkivet" - fotograf ukjent / SCANPIX

Gunnar Sønsterby sa i et foredrag på 1990-tallet at det var ikke det å krysse svenskegrensen under krigen som var problematisk. Det vanskeligste var å komme seg dit. Det var der grenselosene kom inn i bildet, forteller tidligere grenselos Åge Aulie.

Han var bare åtte år gammel da han risikerte livet for å hjelpe nordmenn å flykte over grensa til Sverige i nattens mulm og mørke.

Vi syklet en strekning på 3,5 mil om natta. Dagen etter måtte vi gjerne på skolen, og ingen kunne få vite hva vi hadde vært ute på om natta. Det var et slitsomt liv, husker Aulie.

Det var lange ruter grenselosene gikk for å hjelpe folk til målet, som kunne ta alt fra 2–3 døgn. Det var streng matrasjonering og de måtte alltid være på vakt i tilfelle de skulle møte tyske styrker.

Krig er jo stort sett risikabelt, men med god fantasi så er det mye som går, sier Aulie, som i en alder av 13 år fikk medalje for sin innsats.

Åge Aulie er leder for Grenselosers – og kurerers forening, som i dag avslutter sitt arbeid.

Stiftet for å hjelpe tidligere grenseloser etter krigens slutt

Forsvarets Veteransenter på Bæreia

Avslutningsmiddagen for Grenselosers – og kurerers forening avholdes på Forsvarets Veteransenter på Bæreia i Kongsvinger.

Foto: Liv Rønnaug Lilleåsen / NRK

Livet som grenselos var risikabelt. I løpet av krigen ble 29 grenseloser avslørt. 16 døde i fangenskap, åtte ble henrettet og fem døde i tjeneste. Mange grenseloser fikk problemer med å vende tilbake til hverdagen etter krigens slutt.

Alle i vår familie var i konstant adrenalinrush så lenge krigen varte. Etter hvert ble hele familien krigsinvalider hvor nerver var hovedårsaken. Mange grenseloser fikk fysiske problemer fordi de var utslitt etter krigen. De fikk i tillegg økonomiske problemer fordi de ikke klarte å skjøte jobben på grunn av utmattelse, forteller Aulie.

I 1967 ble derfor foreningen opprettet for å hjelpe tidligere grenseloser etter krigen, slik at de fikk erstatning og fikk hjelp til å komme seg videre.

Kongen gjester avslutningsmiddagen på Bæreia

Kong Harald

Kongen er an av de om lag 100 gjestene som vil hedre grenselosenes innsats under 2. verdenskrig i kveld.

Foto: Roald, Berit / Scanpix

De siste årene jobbet foreningen med verning og bekransning av minnesmerker. Denne oppgaven er nå overlatt til Forsvarsdepartementet. Men selv om oppgavene har forsvunnet, er innsats høyt verdsatt:

For å markere slutten på Grenselosers- og kurerenes forening arrangeres det i kveld en avslutningsmiddag på Forsvarets Veteransenter på Bæreia i Kongsvinger.

Kong Harald gjester kveldens markering, sammen med nærmere 20 grenseloser, Forsvarssjefen, Politisjefen og 80 andre gjester.

Aulie synes det er vemodig at foreningens dager nå er talte, men han var forberedt på at alt omsider har en ende:

Det er naturgitt at vi må legge inn årene etter så mange år. Men kveldens markering tar jeg som en kolossal anerkjennelse, det gjør jeg, smiler Aulie.

Flere saker fra Innlandet