Det var den 2. mars 2016 at to ranere brutalt slo til mot Gullhjørnet i Trysil. Den ene, en litauer i 30-åra, ble pågrepet i København i september, den andre er fortsatt på frifot.
Kvinnen som var på jobb ble slått ned, tapet og bundet fast. Hun fikk fysiske skader av ranet og i retten fortalte hun at hun fortsatt har store psykiske plager.
Ranerne fikk med seg verdier for 760.000 kroner.
Les:
Ville bli strengt straffet
Raneren sa i retten at han angret og ba om strengest mulig straff, noe han også hadde sagt til politiet tidligere. Aktor Henning Klauseie ba om fengsel i fire år og ni måneder for mannen.
Forsvarer Tore Famestad mente at påstanden om fire års fengsel og ni måneder var for streng, til tross for klientens ønske om strengest mulig straff. Han viste til at en normal strafferamme for grovt ran er fastsatt av Høyesterett til fengsel i tre år og seks måneder. Han mente blant annet at tilståelsen og angeren, samt at ranerne verken var maskerte eller brukte våpen, talte for en mildere straff enn det aktor ba om.
Les:
Og Sør-Østerdal tingrett hørte på forsvareren. Retten mente at det ikke var noen formildende omstendigheter for eksempel ved tilståelsen han kom med i retten, da det forelå både DNA og fingeravtrykk fra tiltalte. Samtidig viste retten til at det ikke var brukt eller truet med skytevåpen eller kniv, noe som kunne vært straffeskjerpende.
– Aldri opplevd maken
Forsvarer Tore Famestad har aldri opplevd før at en klient har bedt om strengest mulig straff, og at han sjøl måtte prosedere på noe annet.
– Retten har fulgt gjeldende rettspraksis for denne typen handlinger, og fulgt langt på veg de anførsler som jeg hadde anført i prosedyren.
– I denne saken ba tiltalte om strengest mulig straff. Hvordan opplevde du den situasjonen?
– Det blir jo et paradoks. Forsvarer jobber jo i utgangspunktet med å finne alle formildende omstendigheter og argumenterer for dem. Jeg argumenterte i denne saken for at retten skulle avsi en riktig dom og det betyr at retten også må se på formildende omstendigheter og omstendigheter som gjør at dommen ikke skal avvike fra det normale.
– Har du opplevd noe liknende tidligere?
– Nei, det har jeg ikke.
Aktor Henning Klauseie har heller ikke opplevd akkurat dette.
– Det har jo hendt at tiltalte har bedt om å få straff fordi man skjønner at man har gjort noe feil. Men i det har det ligget at man ønsker en riktig straff og ikke strengest mulig straff. Det var nytt for meg, sier han.
Han syntes det var vanskelig å få tak på hva tiltalte egentlig mente.
– Jeg tror både aktor, forsvarer og domstolen var opptatt av å finne et riktig straffenivå, sier Klauseie. Det er nå opp til Statsadvokaten om dommen skal ankes.