Opposisjonen vil blokkere domstolsreform

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV har bestemt seg for å si nei til regjeringens forslag om å redusere antall rettskretser i Norge.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Leder for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum var tidlig ute og kritiserte regjeringas domstolsreform.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

De fire partiene, som har flertall på Stortinget, gjør det nå klart at de kommer til å stemme imot hvis regjeringen foreslår å endre antall rettskretser.

«Vi ber regjeringen om ikke å gjennomføre de planlagte strukturendringene mot stortingsflertallets vilje», skriver de fire partiene i en felles erklæring.

Bakteppet er et forslag fra Domstolskommisjonen, som i fjor gikk inn for et drastisk kutt i antall tingretter i Norge.

Kommisjonen ville redusere antall rettskretser fra 60 til bare 22 og samtidig halvere antall rettslokaler.

Dette mente regjeringspartiene at var å gå for langt. De har derfor foreslått å beholde alle rettslokaler, men redusere antall rettskretser. Slik ville hver rettskrets fått en sorenskriver med ansvar for flere rettslokaler.

Nei til sentralisering

Lene Vågslid (Ap)

Lene Vågslid (Ap) er leder for justiskomiteen på Stortinget. Hun frykter reformen vil bety tap av kompetansearbeidsplasser i distriktene.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Opposisjonens bekymring er at en slik reform vil bety tap av kompetansearbeidsplasser i distriktene og på sikt føre til at flere tinghus blir stående igjen som tomme lokaler.

– Med regjeringens forslag holder vi kun på byggene, men ikke innholdet, sier Lene Vågslid, som er justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og leder av justiskomiteen på Stortinget.

Hun ser ikke behovet for større rettskretser enn i dag.

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum mener enigheten er et nederlag for Høyre. Han ber statsminister og Høyre-leder Erna Solberg om å lytte.

– Politiet har de siste årene gjennomgått tidenes sentralisering, nå har vi samlet flertall for å stoppe den samme sentraliseringen av domstolene, sier Vedum.

– Unødvendig

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP).

Per-Willy Amundsen og Frp går mot sine tidligere regjeringspartnere og bidrar til å blokkere domstolsreformen.

Foto: Olav Heggø / Fotovisjon

Fremskrittspartiets justispolitiske talsperson Per-Willy Amundsen mener endringen i antall rettskretser framstår som unødvendig for å sikre nordmenns rettssikkerhet.

– Samtidig vil de økonomiske innsparingene være ubetydelige. Der er derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å iverksette en omfattende reform for norske domstoler, sier Amundsen.

SVs justispolitiske talsperson Petter Eide mener regjeringen ikke har lyttet nok til vanlige folks bekymringer.

– Ved å opprettholde de selvstendige domstolene nært der folk bor, tar dette stortingsflertallet folks bekymring og motstand mot sentralisering på alvor, sier Eide.

Regjeringens forslag er nå på høring, med svarfrist 2. juni.

Fryktet for rettssikkerheten

Fylkesordførar Tove Lise Torve i Møre og Romsdal fra Arbeidarpartiet mener regjeringa sitt forslag om domstolreform kunne ha blitt et problem for rettssikkerheten.

– Jeg er derfor glad for at Arbeiderpartiet og resten av opposisjonen har satt ned foten for det mange av oss opplevde som et forsøk på å sentralisere tingrettene våre, sier Torve til NRK.

I Møre og Romsdal hadde tingrettene i Volda, Kristiansund og Molde mistet sorenskriveren.

– I verste fall hadde vi endt opp med tomme rettslokaler med minimal aktivitet, noe som kunne ha truet rettssikkeheten, mener hun.

– Oppsiktsvekkende

Statssekretær Lars Jacob Hiim i Justis- og beredskapsdepartementet mener det er oppsiktsvekkende at opposisjonen vil stanse reformen før høringsfristen har gått ut og regjeringa har kommet med et forslag.

– Utvidelse av rettskretsene er et helt sentralt grep for sikre et bedre domstolstilbud i hele landet – til gode for brukerne av domstolene. Opposisjonen synes ikke å ta hensyn til brukerne, sier Hiim til NRK.

Han mener at departementets forslag la avgjørende vekt på å opprettholde arbeidsplasser i distriktene og at befolkninga skulle ha nærhet til domstolen.

(©NTB)