Nå kan de hemmelige bærstedene dine bli avslørt

En ny app på telefonen kan snart gjøre det lettere å finne bær i skogen.

Tyttebærtur

ALENE? Nå kan du få selskap på stedet du har hatt for deg sjøl i skogen.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes

Forsker Anne Linn Hykkerud, Nibio forsker på ville norske bær

BÆRKART: Forsker Anne Linn Hykkerud i Nibio, sier det nasjonale prosjektet «Wildberries» kan ende opp i lansering av nasjonale bær-kart.

Foto: Privat

I årevis har ivrige bærplukkere prøvd å holde de beste bærstedene hemmelig, men nå kan egne bærkart snart avsløre veien til de beste bæra i skogen.

Norges forskningsråd har nemlig satt i gang det 4-årige nasjonale bærprosjektet «Wildberries», som skal gjøre tyttebær og andre ville norske bærsorter lønnsomme.

I dag har vi så å si ingen kommersiell utnyttelse av ville norske bær, så vi ser et stort potensial i en tid hvor vi må øke utnyttelsen av lokale ressurser, sier forsker i Nibio, Anne Linn Hykkerud.

Norske bær råtner

Samtidig som det hvert år råtner rundt 115 000 tonn tyttebær i skogen, importerer vi bær fra utlandet. Det ønsker Hykkerud å gjøre noe med.

Vi skal forske på hva som kan forutsi avling og god kvalitet på bær, slik at det kan bli kommersiell lønnsomt å plukke og selge ville norske bær, sier hun.

Mali Hagen Røe og John Fiskvik viser tyttebær i forsøksfelt i Rendalen

Mali Hagen Røe i Klosser Innovasjon og John Fiskvik i Rendalen næringsforening ved et av forsøksfeltene i det nye nasjonale forskningsprosjektet Wildberries. Målet er blant annet å kunne utvikle bærkart, slik at det er mulig å plukke ville bær der det vil være størst sannsynlighet for bær.

Foto: Stein S Eide / NRK

Utvikler egne bærkart

For at disse bæra skal bli enklere å finne skal det altså nå lages bærkart. De skal i utgangspunktet gagne en eventuell kommersiell næring, men kan også komme deg som bærplukker til gode.

– Kartene kan trolig brukes med en app på telefonen. Kartene skal vise hvor det er størst sannsynlighet for bær, sier Hagen Røe i Klosser Innovasjon AS, som leder forsøksfeltet i Rendalen i Hedmark.

Tyttebær

NASJONALT BÆRPROSJEKT: Prosjektet «Wildberries» ledes av Nibio, matforskningsinstituttet (Nofima), Bama, Klosser Innovasjon og Norges arktiske universitet i Tromsø.

Foto: Privat

Foruten to forsøksfelt i Hedmark er det også et forsøksfelt i Pasvik i Finnmark, et i Steinkjer-området i Trøndelag, et på Røyland i Agder og to i Troms.

Hvem skal plukke bæra?

– Det finnes muligheter for å automatisere ved å bruke maskiner, eller leie for eksempel skoleelever. Ellers kommer vi ikke utenom utenlandske sesongarbeidere, sier leder John Fiskvik i Rendalen næringsforening.

Liten tro på bærkart

Joar Hagen med multer i spannet

UTDØENDE RASE: Joar Hagen har plukket bær hele livet, men ser nesten ingen andre bærplukkere når han er ute.

Foto: Privat

Joar Hagen (71) fra Elverum har vært ivrig bærplukker i over 60 år, men han har liten tro på at nye bærkart vil få flere bærplukkere ut i skogen.

– Det er ingen som orker å bøye seg lenger. Dessuten hender det at du må gå et stykke og det er det heller ikke så mange som er villige til, sier han.

71-åringen ler litt av det nasjonale bærprosjektet.

– Jeg tviler på om en bær-app på telefonen med kart, som viser hvor det er størst sjanse for å finne bær, vil utgjøre noen forskjell.

– De få som plukker bær, har sine faste steder, legger han til.

Hagen tror heller ikke det blir lett å få noen til å plukke bær mot betaling, slik det var da han var guttunge for 60 år siden.

– Jeg håper jeg tar feil. Det er fælt at tonnevis av bær råtner, sier han.