Tobarnsmoren Ann Kristin Løkting Kjeverud fra Nord-Odal ble enke i juli i fjor. Viltpåkjørsler øker sterkt, tar menneskeliv og gir store lidelser.
Koster over 250 millioner
I fjor
, fem hardt skadd og 39 lettere skadet i elgpåkjørsler. Hedmark topper statistikken. Ifølge Vegdirektoratet kostet bare dødsfallene og personskadene samfunnet over 250 millioner kroner i 2009.Mannen til Ann Kristin Løkting Kjeverud
da han skulle dra fra skytterhuset.– Han startet sykkelen, og jeg tror elgen ble skremt av lyden. Da mannen min kjører avsted var det enten så mørkt at han ikke så elgen, eller han bøyer seg ned. Han treffer elgen som havner med beina i veibanen. Mannen min ramler ned i en dyp grøft, mens sykkelen kjører et stykke videre før den stopper, forteller Løkting Kjeverud.
– Urettferdig og tragisk
Folk som kom først til ulykkesstedet så ikke mannen hennes, men ser elgen og melder fra til Viltnemnda før de kjører videre. Så kommer en nabo som vil se om elgen er dø, og han oppdager oljelampa på motorsykkelen. De begynner å lete og finner mannen til Ann Kristin og får tilkalt et ambulansehelikopter.
– Det er tungt, og kom som et sjokk. Det er tragisk og fryktelig urettferdig. Det har vært tomt. Vi gikk fra å være en familie på fire til å bli tre. MC-klubben og venner har stillt opp for oss og uten dem hadde det ikke gått.
De siste fem årene har 13 personer blitt drept i møte med elg i Norge. Antall elgpåkjørsler har i samme periode økt med 13 prosent. I fjor ble
.Les også:
Siden nyttår har det bare i Hedmark vært 130 viltpåkjørsler, mest elg.
Viltgjerde og mating
Løkting Kjeverud ønsker flere tiltak for å få ned antall viltpåkjørsler.
- Aller først ønsker jeg mer viltgjerde, mens nummer to er å redusere viltbestanden. Når det er så mye påkjørsler så må det jo være veldig mye elg og rådyr. De utgjør en fare for oss som ferdes på veien.
(Se reportasje om at blod i veibanen skal skremme bilistene)
Viltnemnda i elgtette Eidskog ønsker nå å kartlegge konsekvensene av ulykkene og diskutere saken med politikere, forsikringsbransjen og andre.
– Vi må vurdere konkrete tiltak. Et tiltak er viltgjerde med åpning slik at vi kan samle kryssende vilt på et sted. Vi har endel tiltak som grunneierne kan sette igang sjøl og få tilskudd til. Som for eksempel å ha egne jorder med mat til vilt. Eller sette ut saltsteiner i skogen, sier sekretær i Viltnemnda i Eidskog, Espen Fjeldbu.
I Sør-Odal lar de
ligge igjen i veibanen i håp om at dette kan skremme bilistene til å kjøre saktere.