Mange fuglearter halvert på få år

Jon Opheim ser med kikkerten sin utover et lite tjern i Gausdal Vestfjell. Han ser etter fugl. Tjernet har flytende torv, og er et yndet hekkested for både fiskemåker og rødstilk. Opheim er ornitolog og har fulgt fuglebestanden i over 50 år.

– Det har alltid gått opp og ned, men nå har det lenge gått for mye ned, mener Opheim. Så mye som totredjedeler av landets fuglearter er mer eller mindre i nedgang, og en tredjedel av hekkefuglene har kommet på den såkalte rødlista.

LES OGSÅ:

• Miljødirektoratet: Færre fugl i fjellet
• Norsk ornitologisk forening: Betydelige bestandsendringer hos norske fuglearter

Ornitolog Jon Opheim om at det har blitt færre fugler:

Menneskeskapte endringer

Opheim mener årsakene er sammensatte. For tilbakegangen gjelder fugler som både oppholder seg i fjellet, i skogen og i våtmarker.

– Klimaendringene virker helt klart inn, men også endringer i jordbruk og skogbruksdrift, drenering av våtmarksområder og endringer av strandsona. Mjøsa er et eksempel på det siste, sier Opheim og viser til utbyggingene av veg og jernbane i strandsona i Eidsvoll og Stange.

Mange av fugleartene beveger seg over store avstander i løpet av et år, mange drar til Afrika om vinteren. Dermed møter de også på mange farer, og naturmessige endringer i mange land påvirker derfor fuglenes levekår, presiserer Opheim.

– Alt virker sammen, sier han.

John Atle Kålås er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning. – Det er ingen faglig uenighet om utviklingen, sier han. I likhet med Opheim mener han årsakene er sammensatte.

– Kalde vintre og snø i fjellet under klekking, er tilfeldige faktorer som kan virke negativt, mener Kålås. Men også han er urolig over at utviklingen er litt for entydig negativ. Kålås mener det blir viktig å følge nøye med framover.

Mange fugler forsvinner

Ved vannet i Gausdal Vestfjell er det mest vadefugl. Aller helst ønsker Opheim å se brushane der. Det var det flere av før, men nå har den blitt borte, forteller han. Brushanen er i ferd med å forsvinne som hekkefugl i fjelltraktene i hele innlandet. Lenge var denne fuglen en av karakterartene på Fokstumyra på Dovrefjell. I år er den imidlertid ikke registrert der. Men brushanen er ikke alene om å bli færre.

– Vanlige arter har nedgang. Dette er arter som har mye å bety for økosystemet. Vi ser mye av den samme utviklingen som for humler og bier, forteller Opheim.

Opheim mener naturen er som tannhjul der alt griper inn i hverandre.

– Dess flere tagger vi tar bort, dess mer halter maskineriet, mener han.

Hvor ble det av stæren?

Stæren har alltid vært av de vanligste fugleartene i innlandet. Nå er det imidlertid langt færre enn før. En stor del av stæren i Norge overvintrer i Storbritannia. Der har de svært gode registreringer og disse viser at bestanden har blitt redusert med 75 prosent i løpet av de siste tiårene.

Heilo er en annen art som var vanlig rundt seterområder i fjellet. I dag må vi høyere til fjells for å finne den, der den har et mer innskrenket område den benytter seg av.

Sandsvale og gauk er andre arter det har blitt merkbart mindre av. Bestanden av sandsvale er over halvert i Oppland på få år.

Hva kan gjøres?

Mange av våre fugler er bare i Norge om sommeren for å hekke. Derfor påvirker vi her i landet bare litt av forutsetningene for hvordan det går med en art. Men det er nesten slik at hver art burde ha sin egen handlingsplan, sier Opheim.

Opheim mener kunnskap om hva som skal til er det beste våpenet for de som er opptatt av at fuglearter skal overleve.

– Det hele er en vond følelse. Vi liker helst å se framgang, og som fugleinteressert blir en skuffet når en ser at fuglearter blir borte fra steder der de har oppholdt seg i årevis, sier Opheim.

Jon Opheim om hva som bør gjøres når nå:

(Vi beklager vindstøy i innslaget):