Må jobbe i små stillinger

Kvinner i omsorgsyrker tvinges til å jobbe i små stillinger, og må fylle opp med ekstravakter. Lite blir gjort for å bedre situasjonen.

Karin Berget Bu, Kari Ufs Bjørke og Eva Vangen

Fra venstre Karin Berget Bu, Kari Ufs Bjørke og Eva Vangen, alle deltidsarbeidere ved Sørheim Omsorgssenter.

Foto: Madeleine Cederström / NRK

Si din mening lenger ned!

Helpepleiere og andre som jobber i deltidsstillinger i helsevesenet, må ta på seg ekstravakter for å tjene nok.

- Jeg har bare 20 prosent stilling, selv om jeg i praksis jobber mellom 50-75 prosent med ekstravaktene, forteller Kari Berget Bu på Sørheim Omsorgssenter i Sør-Fron i Gudbrandsdalen.

Resultatet for Berget Bu og andre deltidsansatte i helsevesenet blir uforutsigbare vakter, og at de føler de alltid må være tilgjengelige for jobben.

Jobber mest ufrivillig deltid

Kvinner i omsorgsyrker er de som jobber mest deltid mot sin vilje. Mange kommuner har vedtatt å endre deltidsregimet, men lite har skjedd. I Sør-Fron har det tvert i mot blitt verre.

- På tross av at vi har hatt fokus på dette så tar det tid. Vi ser ingen rask løsning, sier kommunalsjef i Sør-Fron, Arne Gilberg.

I følge han har en avtale fra sentralt hold om at ingen innen helse og omsorg skal jobbe mer enn hver tredje helg, gjort at kommunen har måtte ta inn flere deltidsansatte for å dekke helgebemanningen.

Lønnsmessig så er det veldig usikkert. Du vet aldri hvor mye du får i lønn.

Kari Berget Bu, deltidsarbeider

Sør-Fron sliter med de samme problemene som alle landets kommuner.

På tross av at det nasjonalt er opprettet 10 000 nye stillinger i omsorgssektoren, så kommer disse sjelden grunnbemanningen til gode.

Arne Gillberg

Kommunalsjef i Sør-Fron, Arne Gillberg.

Foto: Madeleine Cederström / NRK

- Det handler om økonomi. Det å gjøre kommunen i stand til å få en så god økonomi at vi kan opprette flere stillinger, sier Gilberg.

Sliter på kvinnene

Mens kommunene venter på pengene, lider Kari Berget Bu og andre i hennes situasjon. Berget Bu er sliten etter å ha jobba ufrivillig deltid i 10 år.

- Det er et slit både fysisk og psykisk. Lønnsmessig så er det veldig usikkert. Du vet aldri hvor mye du får i lønn, sier hun.

Kvinnene har altså små stillinger, selv om de reelt jobber mye mer, uten å ha mulighet for selv å velge når.

- Ringer de fra jobben så er det bare å kaste det man har i hendene å komme seg på jobb så fort som mulig, forteller kollega Kari Ufs Bjørke.

- Har man en så liten stilling, så har du ikke råd til å si nei. Jeg har aldri kunnet planlegge noe som helst sammen med familien, og har bare måttet reise når de ringer, sier hun.

- Et bedre liv med økt stilling

Men Ufs Bjørke er en av de heldige som fått økt sin stilling fra 20 til 50 prosent.

- Det har gitt meg et mye bedre liv, sier hun.

Men hun er en av de få. De fleste hjelpepleierne er fortsatt i deltidsregimet.

- Det sliter noe voldsomt. De som bestemmer dette har aldri hatt en så liten stilling, og ikke vil de ha det heller, sier de to omsorgsarbeiderne.

SI DIN MENING!

  • Hva mener du om at mange innen helse og omsorg må jobbe i små stillinger, mot sitt eget ønske?
  • Hva bør kommunene gjøre?