I sofaen ligger en lodden hund. May Romenstad stryker den kjærlig over hodet.

Lenge har det bare vært de to, i det lille, røde huset i Lillehammer. Raf gjør at May ikke kommer hjem til et tomt hus.

– Han er alltid lykkelig over å se meg. Det gjør meg glad og trygg.

De er akkurat inne fra en liten tur og Raf nyter kosen. Men hvor mange turer blir det framover?

Raf er 10 år og han har en korsbåndskade i begge bakbeina, en skade som kan komme gradvis på hunder før korsbåndet til slutt rives av.

En operasjon på ett bein vil koste 40 000.

Skal May betale for den dyre behandlinga?

Dyr kan i dag få mye av den samme medisinske behandlinga som mennesker får. Utviklinga har vært enorm. Men det har også sin pris. Ofte en svært høy pris.

Hvor går grensa for hvor lang og smertefull behandling et dyr skal bli utsatt for?

Dette er dilemmaet for mange kjæledyreiere.

Slik er det også for May. Hun er i tvil om hva som er det beste for hunden. Operasjon eller døden?

Kjærlighet ved første blikk

May gikk grundig til verks da hun for åtte år siden skulle skaffe seg en ny hund. Hun ønsket ikke en valp og var i utgangspunktet på utkikk etter en omplasseringshund.

En dag møtte hun på en hundeeier som hadde importert en gatehund fra Spania. Den ble funnet i ei søppelkasse og May ble fasinert over de svært sterke bånda som nå hadde oppstått mellom den og eieren.

Tanken på å kunne redde en hund gjorde noe med henne. Hun fikk tips om en nettside med gatehunder fra Romania.

– Det var kjærlighet ved første blikk da jeg så bildet av Raf.

May sørga for å følge alle reglene som gjaldt ved import av gatehunder i 2012. Etter veterinærkontroller både i Romania og Norge kom Raf til May.

Blandingshunden fant seg fort til rette og var med over alt, på fotturer, skiturer og på golfbanen.

May er en ivrig golfer og ofte var de sammen på banen i timevis. Raf fulgte eieren lydig, og ventet tålmodig når May trengte tid ved hullene.

Raf får vondt

Men for et par år siden merka May at hunden ikke var som før. Han var ikke så ivrig på lange turer lenger og trappetrinn ble tatt med forsiktige steg.

May tok med Raf til dyrlegen. Første beskjed var at hunden trolig hadde forkalkninger i ryggen.

Etter flere behandlinger med laser og massasje ville May ha en ny undersøkelse. Behandlinga hjalp ikke. Den nye undersøkelsen viste at Raf hadde en korsbåndskade i det ene kneet.

May ble usikker og bekymra. En operasjon ville koste 40 000, hennes forsikring dekka kun fem av dem.

Det var ingen garanti for at resultatet ville bli bra.

Hva skulle hun gjøre?

– Når kommer du med hunden?

Den faste dyrlegen til Raf henviste hunden til spesialist.

May var fortsatt usikker.

Hun ville bruke mer tid for å se hvordan hunden fungerte med betennelsesdempende medisiner og diverse naturpreparater. Den lokale dyrlegen mente det kunne gå bra.

Etter et par uker fikk May en telefon. Det var fra dyreklinikken som utfører slike operasjoner. De lurte på når hun kom med hunden.

May opplevde klinikken som ivrig.

Etter samtalen ble hun sittende igjen med en følelse av å ikke gjøre nok for hunden sin. Det skulle bli starten på en vanskelig periode for May og Raf.

Hamsteren i bøtta

Hva gjør du om hamsteren din brekker beinet sitt? Veterinæren sier hun kan spjelke, men du må ta deg av opptreninga.

Disse spørsmålene måtte hamster-eier Kristian Ellingsen-Dalskau ta stilling til. Dyrlegens forslag om behandling kom overraskende.

– Vi dro til dyrlege for å avlive, men ble frista til å prøve å redde den. Ungene var lei seg.

Men det skulle vise seg at det ikke var så enkelt å ta seg av en hamster med brukket bein.

Ellingsen-Dalskau måtte la hamsteren leve i ei bøtte hjemme hos familien mens beinet skulle gro. Det fungerte dårlig, til slutt ble beinet amputert.

Det hører med til historien at Ellingsen-Dalskau forsker på dyrevelferd ved Veterinærinstituttet og sitter i Rådet for dyreetikk.

Opplevelsen med hamsteren ble et tydelig eksempel på at alle mulighetene dyreeiere møter kan gjøre det vanskelig.

Forskeren sier han har tenkt mye på hvordan hamsteren hadde det i bøtta. Og på hvor mye smerter den kanskje hadde.

– Fint at folk vil bruke penger på dyra sine

Til tross for historien med hamsteren sier Ellingsen-Dalskau at han synes det er bra at veterinærmedisin utvikler seg, og at folk vil bruke penger på kjæledyra sine.

– Vi bruker penger på mye tull, så hvorfor ikke bruke dem på dyra våre, som vi har ansvar for?

Samtidig mener han at døden noen ganger kan være det beste.

Smerter og livskvalitet må tas med i vurderinga. Her mener han dyrlegene har et stort ansvar.

– Hjerteskjærende

Torill Moseng, president i Den Norske Veterinærforening, mener at veterinærene er flinke til å avgjøre om man skal sette inn behandling eller ikke.

Likevel innrømmer hun at både dyreeiere og veterinærer kan havne i dilemmaer når mulighetene er så mange.

Moseng understreker at både dyreeiere og veterinærer har plikt ifølge dyrevelferdsloven, til å hjelpe dyret om det lider. Avgjørelsen på om det betyr behandling eller avlivning, skal dyrlegen hjelpe eier med å ta.

Hun beskriver det som hjerteskjærende dersom det ikke er økonomi eller ønske om behandling, om det er tro på at dyret kan få det godt.

Moseng ber folk tenke seg godt om, før man skaffer seg kjæledyr.

– Man må ha både tid og ressurser til å kunne ta seg godt av et dyr, også dersom det blir skada eller sykt.

Hun sier at moderne utstyr, nye behandlingsmetoder, lang utdannelse og stadig påfyll av kompetanse gjør at dette kan bli kostbart. Men at det gjør livet bedre både for kjæledyra og deres eiere.

Moseng har stor forståelse for at mange synes det er snakk om mye penger, men avviser at det er dyrt i forhold til tjenesten.

– Smådyrpraktiserende veterinærer er dårlig betalt i forhold til andre akademikere med samme type utdannelse, sier hun.

Hele svaret kan du lese her:

May har bestemt seg

Tilbake i Lillehammer er May og Raf hjemme fra et nytt på besøk hos dyrlegen. Raf har fått ny resept på betennelsesdempende medisiner.

Hun klapper hunden over hodet mens hun kjemper mot tårene.

– Man vil jo gjøre det beste for kjæledyret sitt, men jeg har vært usikker på hva som er best for en gammel hund.

Underveis har hun ønska seg klarere råd fra dyrlegene. Det har vært tungt å ta den vanskelige avgjørelsen alene.

For det blir ingen operasjon. Raf har skade i begge bakbeina. Framtida er for usikker.

Akkurat nå har hunden det bra, han får medisiner og fungerer fint i hverdagen. Derfor er den aller siste turen til dyrlegen utsatt.

Nå håper May at den siste tida skal bli god sjøl om den er begrensa.

– Det kommer til å bli stille og ensomt uten ham. Men Raf skal slippe mer smerter nå.

NRK har vært i kontakt med veterinærene til Raf. De ønsker ikke å uttale seg i saken, men henviser til svaret fra Torill Moseng, president i Den Norske Veterinærforeningen.

Under arbeidet med denne saken meldte det seg mange kjæledyreiere med sine historier. Noen av dem kan du lese her: