undefined
Raf trenger en operasjon til 40 000 kroner
undefined
May må velge mellom livet eller døden for sin beste venn
undefined

Det vanskelige valget

Det vanskelige valget

I sofaen ligger en lodden hund. May Romenstad stryker den kjærlig over hodet.

Lenge har det bare vært de to, i det lille, røde huset i Lillehammer. Raf gjør at May ikke kommer hjem til et tomt hus.

– Han er alltid lykkelig over å se meg. Det gjør meg glad og trygg.

De er akkurat inne fra en liten tur og Raf nyter kosen. Men hvor mange turer blir det framover?

Raf er 10 år og han har en korsbåndskade i begge bakbeina, en skade som kan komme gradvis på hunder før korsbåndet til slutt rives av.

En operasjon på ett bein vil koste 40 000.

Skal May betale for den dyre behandlinga?

May Helen Romenstad og hunden Raff

GODT STELL: Hundene til May har alltid hatt den beste plassen i stua. Det byr på litt vanskeligheter når de har besøk, for hunden flytter seg ikke, forteller en smilende May.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Dyr kan i dag få mye av den samme medisinske behandlinga som mennesker får. Utviklinga har vært enorm. Men det har også sin pris. Ofte en svært høy pris.

Hvor går grensa for hvor lang og smertefull behandling et dyr skal bli utsatt for?

Dette er dilemmaet for mange kjæledyreiere.

Slik er det også for May. Hun er i tvil om hva som er det beste for hunden. Operasjon eller døden?

Kjærlighet ved første blikk

May gikk grundig til verks da hun for åtte år siden skulle skaffe seg en ny hund. Hun ønsket ikke en valp og var i utgangspunktet på utkikk etter en omplasseringshund.

En dag møtte hun på en hundeeier som hadde importert en gatehund fra Spania. Den ble funnet i ei søppelkasse og May ble fasinert over de svært sterke bånda som nå hadde oppstått mellom den og eieren.

Tanken på å kunne redde en hund gjorde noe med henne. Hun fikk tips om en nettside med gatehunder fra Romania.

– Det var kjærlighet ved første blikk da jeg så bildet av Raf.

Hunden Raf

May sørga for å følge alle reglene som gjaldt ved import av gatehunder i 2012. Etter veterinærkontroller både i Romania og Norge kom Raf til May.

Blandingshunden fant seg fort til rette og var med over alt, på fotturer, skiturer og på golfbanen.

May er en ivrig golfer og ofte var de sammen på banen i timevis. Raf fulgte eieren lydig, og ventet tålmodig når May trengte tid ved hullene.

Raf får vondt

Men for et par år siden merka May at hunden ikke var som før. Han var ikke så ivrig på lange turer lenger og trappetrinn ble tatt med forsiktige steg.

May tok med Raf til dyrlegen. Første beskjed var at hunden trolig hadde forkalkninger i ryggen.

Etter flere behandlinger med laser og massasje ville May ha en ny undersøkelse. Behandlinga hjalp ikke. Den nye undersøkelsen viste at Raf hadde en korsbåndskade i det ene kneet.

May ble usikker og bekymra. En operasjon ville koste 40 000, hennes forsikring dekka kun fem av dem.

Det var ingen garanti for at resultatet ville bli bra.

Hva skulle hun gjøre?

May Romenstad og hunden Raf

KOMPLISERT: Skaden som Raf har krever et komplisert, kirurgisk inngrep og lang opptrening. Dette innebærer også en del smerter for hunden.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

– Når kommer du med hunden?

Den faste dyrlegen til Raf henviste hunden til spesialist.

May var fortsatt usikker.

Hun ville bruke mer tid for å se hvordan hunden fungerte med betennelsesdempende medisiner og diverse naturpreparater. Den lokale dyrlegen mente det kunne gå bra.

Etter et par uker fikk May en telefon. Det var fra dyreklinikken som utfører slike operasjoner. De lurte på når hun kom med hunden.

May opplevde klinikken som ivrig.

Etter samtalen ble hun sittende igjen med en følelse av å ikke gjøre nok for hunden sin. Det skulle bli starten på en vanskelig periode for May og Raf.

May Romenstad og hunden Raf

GODE TURKAMERATER: Både May og Raf elsker å gå turer, men i det siste har de blitt kortere og kortere.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Hamsteren i bøtta

Hva gjør du om hamsteren din brekker beinet sitt? Veterinæren sier hun kan spjelke, men du må ta deg av opptreninga.

Disse spørsmålene måtte hamster-eier Kristian Ellingsen-Dalskau ta stilling til. Dyrlegens forslag om behandling kom overraskende.

– Vi dro til dyrlege for å avlive, men ble frista til å prøve å redde den. Ungene var lei seg.

Men det skulle vise seg at det ikke var så enkelt å ta seg av en hamster med brukket bein.

Ellingsen-Dalskau måtte la hamsteren leve i ei bøtte hjemme hos familien mens beinet skulle gro. Det fungerte dårlig, til slutt ble beinet amputert.

Det hører med til historien at Ellingsen-Dalskau forsker på dyrevelferd ved Veterinærinstituttet og sitter i Rådet for dyreetikk.

Opplevelsen med hamsteren ble et tydelig eksempel på at alle mulighetene dyreeiere møter kan gjøre det vanskelig.

Forskeren sier han har tenkt mye på hvordan hamsteren hadde det i bøtta. Og på hvor mye smerter den kanskje hadde.

Kristian Ellingsen

VANSKELIGE VALG: Det er ofte vanskelig å vite hvor grensa går, når man skal bestemme seg for å sette inn behandling eller ikke, sier forsker Kristian Ellingsen-Dalskau.

Foto: Eivind Røhne

– Fint at folk vil bruke penger på dyra sine

Til tross for historien med hamsteren sier Ellingsen-Dalskau at han synes det er bra at veterinærmedisin utvikler seg, og at folk vil bruke penger på kjæledyra sine.

– Vi bruker penger på mye tull, så hvorfor ikke bruke dem på dyra våre, som vi har ansvar for?

Samtidig mener han at døden noen ganger kan være det beste.

Smerter og livskvalitet må tas med i vurderinga. Her mener han dyrlegene har et stort ansvar.

Raf hos dyrlegen.

UNDERSØKES: Raf har hatt mange turer til dyrlegen og har ikke noe imot at veterinær Trine Hasle Alund ved Biri Dyreklinikk, tar en sjekk.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

– Hjerteskjærende

Torill Moseng, president i Den Norske Veterinærforening, mener at veterinærene er flinke til å avgjøre om man skal sette inn behandling eller ikke.

Likevel innrømmer hun at både dyreeiere og veterinærer kan havne i dilemmaer når mulighetene er så mange.

Torill Moseng. president i Den norske veterinærforening
Foto: Mosengs dyreklinikk

Moseng understreker at både dyreeiere og veterinærer har plikt ifølge dyrevelferdsloven, til å hjelpe dyret om det lider. Avgjørelsen på om det betyr behandling eller avlivning, skal dyrlegen hjelpe eier med å ta.

Hun beskriver det som hjerteskjærende dersom det ikke er økonomi eller ønske om behandling, om det er tro på at dyret kan få det godt.

Moseng ber folk tenke seg godt om, før man skaffer seg kjæledyr.

– Man må ha både tid og ressurser til å kunne ta seg godt av et dyr, også dersom det blir skada eller sykt.

Hun sier at moderne utstyr, nye behandlingsmetoder, lang utdannelse og stadig påfyll av kompetanse gjør at dette kan bli kostbart. Men at det gjør livet bedre både for kjæledyra og deres eiere.

Moseng har stor forståelse for at mange synes det er snakk om mye penger, men avviser at det er dyrt i forhold til tjenesten.

– Smådyrpraktiserende veterinærer er dårlig betalt i forhold til andre akademikere med samme type utdannelse, sier hun.

Hele svaret kan du lese her:

FULL SJEKK: Raf har fått bedøvelse på sin årlige kontroll. Nå skal veterinæren fjerne tannstein.

May har bestemt seg

Tilbake i Lillehammer er May og Raf hjemme fra et nytt på besøk hos dyrlegen. Raf har fått ny resept på betennelsesdempende medisiner.

Hun klapper hunden over hodet mens hun kjemper mot tårene.

– Man vil jo gjøre det beste for kjæledyret sitt, men jeg har vært usikker på hva som er best for en gammel hund.

Underveis har hun ønska seg klarere råd fra dyrlegene. Det har vært tungt å ta den vanskelige avgjørelsen alene.

For det blir ingen operasjon. Raf har skade i begge bakbeina. Framtida er for usikker.

Akkurat nå har hunden det bra, han får medisiner og fungerer fint i hverdagen. Derfor er den aller siste turen til dyrlegen utsatt.

Nå håper May at den siste tida skal bli god sjøl om den er begrensa.

– Det kommer til å bli stille og ensomt uten ham. Men Raf skal slippe mer smerter nå.

May Romenstad og hunden Raf
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

NRK har vært i kontakt med veterinærene til Raf. De ønsker ikke å uttale seg i saken, men henviser til svaret fra Torill Moseng, president i Den Norske Veterinærforeningen.

Under arbeidet med denne saken meldte det seg mange kjæledyreiere med sine historier. Noen av dem kan du lese her:

undefined

Canon fikk diabetes

Gatekatten Canon ble med eierne hjem fra London. Hun fikk omfattende behandling for diabetes, men ble plutselig veldig syk. Sjøl om eierne hadde dårlig råd så ville de at alt skulle gjøres for å redde katten. Det gikk til slutt bra, den totale regningen kom på rundt 37 000 kroner. – Pus var ikke forsikret, men vi klarte ved hjelp av kredittkort, feriepenger, familie og venner å betale regningen, forteller eier Lene Kristine Torgersen. 

undefined

Pus ble syk av musegift

Pus fikk plutselig sterke kramper, det viste seg at han hadde fått i seg musegift. Etter noen timer med nytteløs behandling ble han avlivet. Eierne opplevde så marerittet på nytt med sin nye katt. Livet ble redda, men regninga kom på over 17 000 kroner. -  Jeg synes dyrlegepriser er helt hinsides høye og er redd for at mange ikke tar seg råd til å behandle dyret sitt, sier eier Linn-Kristin Lund.

undefined

Mille har diabetes, er operert både for grå stær og for avrevne korsbånd

Blandingshunden Mille har vært gjennom flere kostbare behandlinger. Diabetes gjorde hunden svært syk, den ble blind og måtte opereres for grå stær. Mille har også vært igjennom kompliserte operasjoner på begge bakbeina, på grunn av avrevne korsbånd. Sjøl om hunden er forsikret har egenandelene tæret hardt på økonomien, forteller eier Linda Kristoffersen. – Jeg var likevel aldri i tvil, dette er barnet mitt, sier hun. 

Hei!

Har du noen tanker om denne saken, eller kanskje du har tips til andre ting vi bør se på? Jeg blir glad for alle innspill!

Her kan du lese flere artikler om kjæledyr.