Hopp til innhold

Vi vil ha lam fra høyfjellet

Lam som har beitet i høyfjellet har blitt en etterspurt vare. Kvalitetsbevisste nordmenn vil ha lammekjøtt med «fjellsmak».

Sau beiter
Foto: Espen Aarsvold / NRK

– Tidligere har vi bare hatt avtaler med mindre foredlingsbedrifter. Nå har vår samarbeidspartner Nortura forhandlet frem en avtale med Norgesgruppen, så nå får vi vist oss frem mer, sier styreleder Ingebreth Drange Sandbu.

Ingebreth Drange Sandbu

Styreleder i andelslaget Ingebreth Drange Sandbu, tror salget vil bli bra nå som de har fått avtale med Norgesgruppen.

Foto: Privat

Høgfjellslam har vært på markedet siden 2005. Da gikk flere bønder sammen og dannet et andelslag, som leverte lammekjøtt der lammet hadde beitet i områder på over 800 m.o.h. Beiting i denne høyden gir en spesiell smak på kjøttet, da lammet kun spiser lyng, urter, vier og gress fra fjellet. Men hittil har ikke satsningen vært noen stor suksess.

– Det har jo i de senere årene blitt mer etterspurt å kjøpe en vare som har en opprinnelse, så derfor har de store kjedene nå blitt mer interessert i å markedsføre kvalitetsslakt, sier Sandbu.

Norgesgruppen har over 40 prosent av dagligvarehandelen i Norge, og styreleder Sandbu sier at dette gir store muligheter for økt salg.

Vil ha kvalitet

Sau i blomstereng

Bøndene i Nord-Gudbrandsdal kan levere opp mot 20000 Høgfjellslam i høst.

Foto: @wenchelise67

– Det er en geografisk beskyttet betegnelse på Høgfjellslam, som kan sammenlignes med for eksempel Parmaskinke i utlandet. Vi har den høyeste benevnelsen for kvalitet i Norge, og de store kjedene har blitt mer opptatt av merkevaren, sier Sandbu.

Det er nå over 200 bønder i Nord Gudbrandsdal som leverer Høgfjellslam, og i høst kan de levere mellom 15000 og 20000 lam som har gått i fjellet.

Og norske forbrukere blir bare mer og mer opptatt av kvalitet.

– Det i det hele tatt at forbrukeren vet hvor produktet kommer fra, det er en bra ting. Det setter forbrukeren pris på, og de er villige til å betale for det, sier direktør ved Statens Institutt for forbruksforskning, Eivind Jacobsen.

Flere saker fra Innlandet