Idretten stikker av med pengene

– Jeg er skeptisk til kostnadene, kommunen bygger litt for dyre kulturhus, sier kulturforsker Georg Arnestad.

Men hvor er de kritiske røstene til kommunenes pengebruk i idretten, spør forskeren. Han er kritisk til byggeboomen i idrett og kultur i Norge, og tror det koster mer enn det smaker.

• Les også: – Stilig med kulturhus midt i byen
• Les også: – Folk flytter ikke på grunn av kulturhus

Debatt om pengebruk

– At det ikke er reist flere kritiske stemmer blant publikum og kanskje blant folk som driver med idrettsforskning undrer meg litt, for det blir bygd mye og bygd stort av idrettsarenaer også.

Rundt om i det ganske land har nye kulturhus blitt reist i løpet av de siste årene, noe som kan bety bedre øvingsplass og større og flere saler – og dermed et bedre tilbud til lokalbefolkningen.

Et av de ferskeste kulturhusene, lokalisert på Hamar, ble åpnet med brask og bram for vel to uker siden. Bygget ble påbegynt i september 2011 og de 15.000 kvadratmeterne fikk en endelig prislapp på 697 millioner kroner.

Ukentlig vil 2000 personer i alle aldre øve i huset. Ledelsen ved Hamar kulturhus, med kulturhusleder Durita Brattaberg i spissen, har tidligere uttalt at målet er 700.000 besøkende per år og at det skal være et oppnåelig tall.

De siste månedene har debatten rundt pengebruken til denne typen bygninger rast og det har blitt stilt spørsmål ved om besøkstallene vil leve opp til forventningene. Men nye kulturhus og lignende arenaer er ikke de største pengeslukene. Kommunene har investert over 5,5 milliarder kommunale kroner i kulturbygg de siste seks årene. Innenfor idretten er summen nesten 15 milliarder, altså omtrent tre ganger så mye.

• Les også: – Stilig med kulturhus midt i byen
• Les også: - Vi bygger for unga

– Forbannet på debatten

– Det viser at idretten står veldig sterkt og jeg blir litt forbanna på den debatten som har gått, sier rådgiver i Kulturbygg, Rune Håndlykken.

Kulturbyggene utgjør fem prosent av totalinvesteringene kommunene har gjort i den aktuelle seks års-perioden, og er neppe en stor trussel for budsjettene, mener Håndlykken. Han tror idretten vinner på å ha en langt på veg samlet front.

– Det finnes ganske mange hoppbakker der det ikke har vært hoppet en eneste gang de siste årene, det hører vi lite om. Idretten står veldig samla og har sin egen avdeling i Kulturdepartementet som passer på idrettens rammevilkår i lokalsamfunnet.

Men ikke bare opprustning og bygging av nye idrettsanlegg koster penger, også det å drifte dem koster.

Ifølge Engerutvalet sin kulturutredning i fjor, økte andelen av kommunenes kulturbudsjetter som går til idrett fra 26,9 til over 30 prosent mellom 2001 og 2010.

• Se åpningen av kulturhuset på Hamar her.