Bygda sliter med for få tilflyttere: Nå tar de unge saken i egne hender

Våren 2017 møttes Eirik Høyme Rogn (35) og Jan Egil Jægersborg (34) tilfeldigvis på en visning i Vang i Valdres. Det var fullt av folk der og kampen om boligen ble fort stor.

Å bo i Vang har lenge vært et mål for de to småbarnsfedrene som er født og oppvokst i bygda. Men med få objekter på markedet har jakten på bygdedrømmen vært vanskelig.

Derfor bestemte de seg for å slå seg sammen og ta saken i egne hender.

– Fra vår side handler det om å imøtekomme de behovene vi har følt på selv, og som vi tenker at flere andre der ute har. Poenget er å prøve å gjøre det lettere for folk å velge bygda, sier Høyme Rogn.

Trenger unge til bygda

På et område med 18 mål i Vang, tett på kulturlandskapet, har kompisene satt av åtte tomter hvor det skal bygges boliger. En til hver av dem, og resten til andre som trenger det.

– Det er med Vang som med veldig mange bygdekommuner, at befolkninga blir stadig eldre. Vi trenger å få unge folk til bygda. Boliger har vært en mangel i Vang. Husene som er attraktive forsvinner veldig fort.

Men de nye boligene blir ikke øremerka tilflyttende småbarnsfamilier. De er også ment for lokalbefolkningen.

Målet er å få et dynamisk boligmarked i bygda.

– Vi håper at området vårt også blir attraktivt for dem som bor i Vang, slik at deres eksisterende boliger kommer ut på markedet eller tas over av neste generasjon. Vi trenger bevegelse i markedet, sier de.

Etterspørselen øker

En oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at få flytter fra hovedstadsområdet til de minst sentrale kommunene i Norge.

Av 50 000 utflyttere fra Oslo-området i 2019 flyttet kun 500 til de aller minste kommunene. De fleste av utflytterne flyttet isteden til mellomsentrale kommuner.

Marit Mellingen er direktør i kompetansesenter for distriktsutvikling.

Hun sier det er positivt at unge selv tar initiativ og finner løsninger for å oppnå boligdrømmen, men at det også er nødvendig at kommunene selv tar grep.

Og det virker det som de gjør. For ifølge Mellingen opplever de nå en økende etterspørsel fra kommuner som ønsker å lære hvordan de kan lage attraktive lokalmiljø for å få flere tilflyttere.

Mellingen mener et variert boligmarked er nøkkelen.

– Vi ser at bolig kan være en hindring for tilflytting. Det er et behov for et variert botilbud i distriktskommuner og lokalsamfunn. Det er ofte en svakhet at lokalsamfunn har mindre mangfoldig botilbud enn mer sentrale strøk. Folk er forskjellige og ønsker forskjellige boformer.

– Boligmarkedet er den store proppen

I Vang i Valdres har de lagt ned store ressurser for å legge til rette for attraktive arbeidsplasser og et godt sosialt miljø.

I 2014 hadde de som mål å øke folketallet fra rundt 1 600 til 1 724 innen 2020. Målet var like høyt som Grindafjellet i Vang, 1724 meter over havet.

Men i 2021 er målet fremdeles ikke nådd. Nå er innbyggertallet nede på 1 573.

Hallgrim Børhus Rogn jobber med tilflytting i Vang. Han forteller at de merker korona-tendensen:

Det er lavere terskel for å flytte på bygda nå, men folk blir ikke lokka til bygda hvis en mørk kjellerleilighet er alternativet.

– Boligmarkedet er den store proppen. Vi kan ikke kjøre jobbkampanjer, da vi ikke har boliger å tilby. Vi ser at korona gjør noe med motivasjonen til byfolk for å flytte ut, og at muligheten for å ta med seg jobb er en helt annen enn for ett år siden.

Børhus forteller at slike boligprosjekt som Eirik Høyme Rogn og Jan Egil Jægersborg nå utvikler er til stor hjelp for bygda.

– Det er ikke alle som er motivert til å ta hele runden med å bygge hus selv. Det å kunne betale for drømmehuset som faktisk er der, det er gull verdt.

Og interessen for en bolig med utsikt over Vang er allerede stor, forteller kompisene.

– Vi merket en interesse for tomta allerede før vi begynte å bli konkrete. Folk snappet opp at det var noe som foregikk. Vi har en del på lista allerede, sier de.

• Les også: Rekordmange flytter til hytta: – Dette er en stor drøm
• Les også: Meiner «bygdeslum» skremmer folk frå å flytte til distrikta