En familie i Skrautvål Nord-Aurdal føler seg lurt av staten, etter at de har brukt 60 000 kroner av egen lomme, for å sikre boligen sin mot den skadelige radon-gassen.
Staten lovte solid økonomisk støtte til slike tiltak.
Men da Per Einar Jahr sendte søknaden var kassa tom. Og den statlige støtteordningen blir etter alt og dømme ikke videreført neste år.
- Når vi gikk inn i dette prosjektet fikk vi beskjed om at det var penger til å utbedre forholdene. Et slikt prosjekt tar tid og da vi endelig var kommet på banen var det allerede for sent, sier Jahr.
Støtte til utbedringer
- Jeg var spent på mitt hus, siden det ble bygget på 1800-tallet og ikke med dagens standard, forteller Jahr. Utbedringene på huset til Per Einar Jahr og familien hans kom som en følge av den nasjonale kreftplanen. I perioden 2000 til 2003 gjennomførte Statens Strålevern i alt 37000 målinger av radongass i boliger landet rundt.
Det har de gjort for å kartlegge områder som er spesielt utsatt for radioaktiv stråling fra denne gassen. I forbindelse med undersøkelsene stilte også staten opp med penger, slik at eiere av boliger med svært høye radonforekomster kunne få økonomisk støtte til utbedringer.
200 har fått avslag
Etter at 340 søkere har fått de tilsammen 15 millioner kronene som var satt av til formålet i år, er det fortsatt over 200 som har fått beskjed om at pengesekken er tom.
Familien Jahr har allerede brukt 60.000 kroner av egen lomme. De ble forespeilet et tilskudd på opp mot 40.000 kroner fra Husbanken. De kan trolig se langt etter pengene også neste år, for hele støtteordningen er fjernet fra neste års statsbudsjett.
Var langt over grensen
Som kommunelege i Nord-Aurdal har Per Einar Jahr bedre innsikt i årsakssammenhengen mellom radongass og lungekreft en de fleste av oss. Radon er den nest viktigste årsaken til lungekreft i Norge, nest etter røyking, og årlig får mellom 100 og 300 nordmenn lungekreft som følge av radon.
Derfor var ikke Jahr i tvil om at noe måtte gjøres, da resultatene viste en årsmiddelverdi på 1000 bequerell i familiens bolig. Tiltaksgrensen er 200 bequerell, ved 400 bør man gjøre noe.
- Uheldig
Men det er ikke bare Jahr, og andre huseiere i samme situasjon som føler seg lurt, Det gjør også Nord-Aurdal kommune. For avdelingsleder Christian Rieber-Mohn er det surt å ha bidratt til at folk har fått det inntrykket at her er det penger å hente.
- Dette er uheldig. Det føles nærmest som om vi fører folk bak lyset når vi informerer om disse ordningene og det viser seg at det ikke finnes penger, sier Rieber-Mohn.
I Nord-Aurdal ble om lag 10 prosent av alle de totalt 2500 boligene undersøkt. 14 prosent av disse lå over den absolutte tiltaksgrensen på 400 bequerell. Det blir mange hus bare i denne ene kommunen alene.
Det er Husbanken som har administrert støtteordningen for radontiltak. De regner med at flere tusen boligeeiere vil måtte sette igang tiltak som følge av radonrpoblemer. Derfor regner de også med at svært mange vil søke om støtte i tiden framover. Det fastslår seniorrådgiver i Husbanken, Terje Høgmo.