Håper «nissen» kan sikre mer norsk mathvete

– Denne har vi stor tro på i framtida, sier Jon Arne Dieseth som er hveteforedler.

Han viser stolt fram en ny hvete som Graminor holder på å utvikle på et enormt forsøksfelt på Bjørke gård i Hamar. Graminor er det eneste selskapet i Norge som driver med utvikling av nye plantesorter.

Den er rødbrun og skiller seg fra mange av de hvetesortene vi er vant til å se på norske jorder. Kornet er foreløpig ikke godkjent som en hvetesort, men de håper den er på markedet om få år med navnet Nisse.

– Vi håper at det om noen år skal være stas for bonden å si at han har nissen på lasset når han kommer til mølla, sier Dieseth med et smil.

Mye hvete blir dyrefôr

På forsøksfeltet har Graminor 500 ulike hvetetyper som testes ut. De jobber på spreng med å utvikle nye hvetesorter som kan sikre at Norge blir mer selvforsynte med mathvete.

I en urolig verden har Norge satt som mål at vi skal ha 90 % norsk mathvete for å styrke beredskapen. Men det er vanskelig å dyrke hvete med god kvalitet i Norge.

Avlingene varierer fra år til år avhengig av været. Noen år det nede i under 40 % norsk mathvete. Andre år har det vært opp mot 80 %.

– Vi leter særlig etter sorter som ikke spirer før det blir tresket, hvis det er en våt høst. Det er et stort problem og som fører til at mye hvete blir dyrefôr, forteller Dieseth.

Nisse er en av sortene som ser lovende ut fordi den gir stor avling og har en god bakekvalitet.

Og ikke minst holder den på kvaliteten selv om det er vanskelige værforhold under innhøstingen.

Les også Nesten tomt for såkorn i Norge: – Aldri opplevd lignende

Kvier seg for å dyrke hvete

Denne høsten ser ut til å bli et godt kornår, men Strand Unikorn er blant dem som advarer om at det dyrkes for mye bygg og for lite hvete.

Bygg går stort sett til dyrefôr, men i år klarer de ikke å bruke alt de får inn. Mye må lagres til neste år.

Bonde Magnus Opsahl i Grue er blant dem som i år har opplevd at forsøket på å dyrke mathvete ikke gikk bra.

H an måtte fortelle landbruksministeren, som var på besøk hos Opsahl, at hveten ikke ble godkjent som matkorn og endte som dyrefôr.

Opsahl tror mange bønder kvier seg for å satse på hvete fordi det er stor risiko fordi kravene til mathvete er store. Det er tryggere å dyrke bygg.

Det er denne risikoen Graminor nå jobber for å redusere.

Ønsker Speed breeding

Kristin Børresen mener klimaendringene gjør at det er viktig å hele tiden jobbe med nye sorter. Hun administrerende direktør i Graminor.

Selskapet er eid av Felleskjøpet Agri, Strand Unikorn, Gartnerhallen og Staten ved Landbruksdepartementet, Nibio og NMBU.

– Med endret klima kommer det mer ekstremvær, nye insekter og skadedyr, nye sopper, virus og bakterier. Da må vi finne den genetikken som tåler det nye klimaet, sier Børresen.

I dag tar det rundt 12 år å utvikle nye kornsorter. Børresen sier de håper på nye investeringsmidler som gjør at de kan satse på Speed Breeding.

Det innebærer at de første årene med utvikling gjøres innendørs, og at man kan kutte ned utviklingstiden til 8 år.

– Da kan vi raskere få fram nye hvetesorter som gjør at vi kan dyrke mer mathvete i Norge, sier hun.

Les også Bonden satsa alt på matkveite – usikker på framtida

«Nissen» lever ikke for alltid

– Nisse er en av sortene som ser lovende ut, sier direktøren.

Hvis den kommer på markedet mener hun den vil den være viktig en del år før det kommer nye og enda bedre sorter.

– Det gjelder hele tiden å ha nye sorter på gang fordi det kommer nye utfordringer. Nisse vil nok ta markedet med storm en periode før det kommer en ny sort, sier Kristin Børresen.