Se glimt fra grunnlovsfeiring på Dovrefjell i 1964

Rekordmange møtte opp for å feire 17. mai i 1964, ved det forrige store jubileet for Grunnloven.

Norsk dokumentarserie fra 1964.Fire år etter fjernsynets offisielle åpning i Norge, feiret nasjonen grunnlovens 150-årsjubileum. I den anledning produserte NRK en stor historisk serie som tok for seg Norges historie fra 1814 og fremover.

17. mai i år er det 200 år siden den norske Grunnloven ble undertegnet på Eidsvoll.

For 50 år siden, ved 150-årsjubileet i 1964, produserte NRK en stor historisk serie som tok for seg Norges historie fra 1814 til 1964. Dette var bare fire år etter fjernsynets offisielle åpning i Norge.

I videoen øverst i artikkelen får du et gjensyn med siste episode, nemlig 17. maifeiringen og bakgrunnen for nasjonaldagsfeiringen.

Enig og tro til Dovre faller

Akkurat som i år spilte Dovrefjell en stor rolle under feiringen i 1964. Det ble reist en spesiell steinvarde på Hjerkinn, ved det høyeste punktet på E6 og jernbanen mellom Oslo og Trondheim. Grunnlovsvarden skulle være en manifestasjon av Eidsvoll-mennenes kjente appell "Enig og tro til Dovre faller".

Det norske riksvåpenet pryder toppen av den tre meter høye varden. Rundt riksvåpenet ble det lagt steiner fra Eidsvoll og fra Norges seks geografiske ytterpunkter - Nordkapp, Vardø, Stad, Lindesnes, Idd og Svalbard.

Fylkesmann i Oppland, Nils Handal, foretok avdukingen i en stemningsfull seremoni der flere ungdomsorganisasjoner, Den Norske Turistforeningen, Kirke- og undervisningsdepartementet med flere var representert.

Dovrefjell er ett av stedene NRK sender direkte fra under tv-sendingene 17. mai i år.

Video uten lyd fra avdukingen av Grunnlovsvarden på Dovre i forbindelse med 150-årsjubileet i 1964

SPEIDERE AVDUKET GRUNNLOVSVARDEN: Speidersjef Bernhard Müller talte under avdukingen. (Arkiv fra Norsk speidermuseum). NB: Klippet er dessverre uten lyd.

Var bekymret for 17. mai-feiringen

«La dette være en beskjeden hyllest til de verdier som alltid har vært den egentlige bakgrunnen for vår feiring av den syttende mai», sies det i program-kommentaren i programmet fra 1964, akkompagnert av fuglekvitter og Griegs A-mollkonsert.

«Friheten skal være like naturlig som at vårsolen tiner snøen, som at knopper brister og liv skapes», fortsetter kommentatoren lyrisk.

Han undrer seg over om det hele blitt for stort, om arrangementet er blitt for gigantisk og prestisjepreget slik at vi ikke lenger husker hva vi egentlig feirer.

Imens ser vi elever i russeluer vifte med bambuspisker og en liten gutt spise is foran kamera.

«Og vi som egentlig er så fredelige av oss og som kanskje elsker friheten først og fremst fordi den gir oss muligheten til å pusle uforstyrret i vår egen lille sirkel», sier kommentatoren.

17. mai-feiringen hadde en trang fødsel

I programmet vises det en bilder fra nasjonaldagsfeiringen i Israel og India, med militærparade, tanks og marsjerende soldater med våpen, som en kontrast til den fredelige norske feiringen.

«Man skulle nesten tro vi var et folk som består utelukkende av pasifister», sier kommentatoren, men legger til:

«Hensatt i vår nasjonale rus, glemmer vi kanskje at 17. mai opp gjennom tidene har vært en stridens dag på flere måter.»

Grunnlovsfeiringen i 1964

NRK FILMET BARNETOGET VED SLOTTET 17. MAI 1964: Alle som hadde TV-apparat kunne følge grunnlovsmarkeringen.

Foto: NRK

Den svenske unionskongen Carl Johan så ikke med blide øyne på den begynnende, norske feiringen av grunnlovsdagen. I en proklamasjon i 1828 retter han en advarsel til de som prøver å sette Norges fredelige beboeres sinn i bevegelse hver gang 17. mai nærmer seg.

17. mai 1829 samlet folk seg på havna i Christiania og ropte hurra ved ankomsten til dampskipet med det for anledningen treffende navn «Konstitusjonen». Folkemengden, med Henrik Wergeland i spissen, gikk så i et spontant tog oppover i byen til Stortorvet.

Da folk, tross ordre fra upopulære embetsmenn, ikke ville spre seg, ble det satt inn militære, men ikke løsnet skudd. De høye herrer hadde tapt overfor folkets suverene krav om retten til å bruke gaten, og 17. mai var et faktum.

Bjørnstjerne Bjørnson «oppfant» barnetoget

Grunnlovsfeiringen i 1964

17. MAITOG UANSETT VÆR: Kystfolket i Åkrehamn markerer grunnloven for 50 år siden.

Foto: NRK

Ved siden av Henrik Wergeland forbinder vi 17. mai med Bjørnstjerne Bjørnson. Hans fremste bidrag til 17. mai og til nasjonalfølelsen er sangen «Ja, vi elsker dette landet». Den 17. mai 1864 ble sangen sunget offentlig for første gang av 24 mannsangere på Eidsvoll i forbindelse med grunnlovens 50-årsjubileum.

Barnetogene har vært en del av feiringen siden 1870.

Mange så på 17. mai som borgerskapets dag og noen startet sine egne tog hvor de demonstrerte for stemmerett, for kvinnesak og avhold. I en periode gikk de som eide flosshatter i andre tog enn de som gikk med plakater om frihet, likhet og brorskap. I 1889 ble 1. mai lansert som internasjonal sosialistdag og demonstrasjonene på 17. mai forsvant gradvis.

Første 17. mai som selvstendig nasjon

Ved grunnlovsdagen i 1905 sto Norge foran brudd med Sverige, og året etter ble vår første 17. mai i et fritt og selvstendig Norge feiret. Med kongefamilien på slottsbalkongen ble feiringen formet slik vi kjenner den i dag.

«Hvordan vil nordmenn feire 17. mai ved neste grunnlovsjubileum? Det er vel kanskje vanskelig å bedømme det i et landskap som har så sterke nasjonale minner. 17. mai har hatt en forunderlig evne til å fornye seg når det har vært behov for det, og har kunnet kalle på det beste i oss og kan komme til å gjøre det igjen», avrunder kommentatoren i siste episode av TV-serien fra 1964.

Grunnlovsjubileet er en gyllen anledning til å minne oss selv om felles verdier som vi må videreforedle for å sikre et nært og godt demokrati også i fremtiden.

Olemic Thommessen, Stortingspresident (H)