Ann Kristins mor ble fostermor for barna hennes

– Jeg synes det har gått veldig bra, men savnet etter dem er der uansett, sier Ann Kristin Ludvigsen Pettersen fra Stange.

Barna hennes har bodd borte fra henne i seks år. Men ikke imot hennes vilje.

Da hun gikk gravid med sitt eldste barn, følte hun seg usikker som mor. Hun kontaktet barnevernet for råd og veiledning.

Hun slet veldig psykisk, og så selv at hun ikke klarte å gi barna det de trengte. Så foreslo hun selv at barna skulle i et fosterhjem.

– Jeg valgte å sette dem først så de skulle ha det bra, forteller Pettersen.

Men de er ikke sendt en annen plass i landet. De ble sendt til hennes egen mor, som bor kort tid unna.

– Jeg kan reise å besøke dem når jeg vil, jeg kan ta dem med på ting jeg vil, sier Pettersen.

Hun forteller at om barna hadde blitt sendt en annen plass i landet, ville hun kanskje risikert å få sett de sjeldnere, selv om hun på papiret har fast samvær med dem hver 14. dag.

– Jeg var redd for å be om hjelp. Men jeg angrer ikke på at jeg gjorde det, fordi jeg ser hvor mye det hjalp ungene mine, og meg.

Øker antall fosterhjem i nær familie

Hun er ikke den eneste som får sende barna sine til noen de kjenner fra før av.

Det er en lovfestet kommunal plikt til alltid å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk om mulig, ifølge Bufdir. Lovendringen trådte i kraft i 2018, men ble klarere 1. januar 2022, da kommunene fikk fullt finansieringsansvar for fosterhjem.

I Stange har de økt antall fosterhjem i familie og nære nettverk.

– Før har vi kanskje ikke vært så nært barnet, mens det har vi hatt et fokus på nå, sier fagleder omsorg i Stange barnevern, Per B. Kristensen.

Han forteller at Stange kommune nå ligger på 53 prosent rekruttering i familie og nettverk.

På landsbasis er én av tre barn plassert hos noen de kjenner fra før, ifølge Bufdir.

Kristensen sier de nå har vært ekstra opptatt av å finne noen som kjenner barnet fra før, og at de tidligere ikke har vært så gode på å involvere barn og foreldre når de skulle velge fosterforeldre.

– Det skal vi jobbe med fortsatt. Hvis vi klarer å involvere familien bedre, oppnår vi bedre samarbeid. Barnet vil ha det bedre, foreldre vil ha det bedre og vi vil få bedre samarbeid rundt barnet.

Flere skal få muligheten

Sammen med barnevernstjenesten, fosterhjemstjenester og brukere, har Stange og ni andre kommuner i region Øst samarbeidet i prosjektet «Familie og nære nettverk først».

Prosjektet startet i januar 2022, og foregår ikke andre steder i landet.

Med prosjektet vil de være pådriverne for at dette skjer mer aktivt, at flere barn som ikke kan bo hjemme får omsorg i egen familie eller nettverk.

– Det er lovpålagt at det skal søkes fosterhjem i familie og nettverk. Fordelen med det er at barnet får bo hos noen de kjenner fra før, og at dette skaper stabilitet og trygghet, sier Britt Hege Engeseth, som jobber i fosterhjemstjenesten, Bufetat i region øst.

Hun er også leder for pilotprosjektet og bistår kommunene for å nå målet.

Disse kommunene er med:

Stange, Hamar, Vestby, Indre Østfold, Kongsvinger, Lillehammer, Lillestrøm, Vestre Toten, Østre Toten og Nittedal.

– Vi må kontinuerlig arbeide for en god fosterhjemsomsorg, og at det rekrutteres flere fosterhjem i barnets egen familie og nettverk.

Det er likevel slik at det i mange saker kan være snakk om overgrep eller andre alvorlige hendelser, som gjør at barnet ikke kan være hos familie eller nettverk.

– Det er verdt å kartlegge og undersøke om det er mulig, fordi det fortjener barnet at vi gjør. Men det er helt klart at det finnes situasjoner, som gjør at det er best for barn og ikke bo hos familie og nettverk, at de må ut av nettverket sitt av ulike årsaker, sier Engeseth.

Ny rapport om samvær

En fersk rapport som kom i forrige uke, viser at mange samværsordninger fungerer godt både for barn, foreldre og fosterforeldre.

Mange av barna er spesielt fornøyde med samværsordningen.

Det er foreldrene som er mest misfornøyde. De ønsker i større grad enn barna at samvær skulle utvides.

– Dette viser hvor viktig det er å snakke med barna og få deres meninger fram, samtidig som vi vet at det kan være vanskelig for barn å si fra hvis de ønsker mindre samvær, fordi de ikke vil såre foreldrene, sier prosjektleder for studien, Elisabeth Gording Stang, til Fontene.

Kun én tredjedel av barna hadde et ønske om å flytte hjem igjen til foreldre, mens et flertall av foreldrene ønsker at barnet skulle flytte hjem, ifølge rapporten.