I 2004 satte Stortinget et mål om å ha tre ynglende ulvetisper i året på helnorsk revir. Dette målet ble for første gang oppnådd i 2010 – sju sesonger etter at det ble satt.
– Rent biologisk er jo ikke dette noen sensasjon. Spørsmålet som bør stilles er nok heller hvorfor det har tatt så lang tid, sier rovviltforsker ved Høgskolen i Hedmark, Petter Wabakken.
Ifølge en rapport fra Høgskolen i Hedmark er det påvist mellom 27 og 32 ulver med helnorsk tilhold. I tillegg er det påvist mellom 9 og12 streifdyr med revir på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige.
Kanskje ei fjerde tispe
Sporing på snø i romjula viste at ulvekullet som ble født i Linnekleppen-reviret i Østfold i fjor, lever i en helnorsk ulveflokk. I tillegg til kullene i revirene Kynna og Slettås i Hedmark er det altså bevist at Norge har tre ynglende ulvetisper.
Men det er fortsatt mulig at det finnes en fjerde.
– Jeg holder fortsatt muligheten åpen for at det finnes ynglinger i Julussa i Elverum. Sjansen er ganske liten ettersom at den gamle tispa som holdt til der er borte, men hu kan jo ha rukket å føde valper før hun forsvant, sier Wabakken.
– Framtida til ulven avgjøres i Stortinget
Av rapporten fra Høgskolen i Hedmark kommer det fram at to ulver er registrert døde og at det sannsynligvis ikke vil bli påvist flere enn 30 helnorske ulver i kartleggingsarbeidet som fortsetter resten av vinteren.
– Framtida til den norske ulvestammen avgjøres av Stortinget. Med tre ynglende tisper kan i alle fall ikke bestandmålet justeres så mye ned, sier Wabakken.
Han forteller også at uansett hva Stortinget bestemer seg for vil det finnes streifulv i Norge, så lenge det finnes en stamme i Sverige. Senterpartiet er det eneste partiet på Stortinget som har programfestet at de ikke ønsker å bevare den norske ulvestammen.
– Hvordan stammen skal forvaltes framover er et reint politisk spørsmål, og det legger ikke vi forskere oss opp i, sier Wabakken.