Berit Myhren Kristiansen viser fram en båre på det siste beredskapslageret i Oppland
Lagre fra den kalde krigen
Beredskapslagrene, som nesten var komplette feltsykehus, ble bygd opp under den kalde krigen. Årsaken var frykt for at vi skulle bli invadert av Sovjet. Lagrene, som var komplette feltsykehus, var plassert rundt på om lag 20 steder i Hedmark og Oppland. I dag er det rester igjen på lagrene ved Sanderud sykehus, ved Tranberg videregående skole i Gjøvik, i tillegg til et komplett lager i Elverum. Lagrene skal være tømt innen 1. juni.
Nå er det andre farer som truer. Derfor tar sykehusene over mye av beredskapen.
Blir gitt gratis
-Lagrene inneholder alt nødvendig utstyr til en sykehusavdeling. Operasjonsutstyr som nåler, tråd, operasjonskniver, medikamenter og sprøyter.
- I tillegg finnes kokekar, feltsenger og mye annet, sier Berit Myhren Kristiansen, rådgiver i beredskapsstaben hos fylkesmannen i Oppland.
Utstyret blir gitt gratis til i hovedsak to humanitære hjelpeorganisasjoner, "Foreningen Norge-Sierra Leone" og det kristne organisasjonen CRN, Christian Relief Network.
Utstyret skal blant annet hit til Kongo.
Stort behov
Og det kommer godt til nytte. Øst i Kongo dør det, i følge CRN, 30 000 mennesker hver måned av krig og sykdom. 50 millioner mennesker har ikke tilgang på helsetjenster.
Lager ny plan for beredskap
Tidligere var det fylkeslegene som fikk ansvaret helseansvaret ved en krise eller krigstilstand. Nå har de institusjonene som har ansvaret i fredstid, det samme ansvaret ved en krise.
Sykehuset Innlandet sender derfor i vår nye beredskapsplaner for spesialisthelsetjenesten ut på høring.
- Da ser vi på trusselscenarier som for eksempel trafikk- og kjemikalie-ulykker, eller infeksjoner, sier Bror Johnstad, divisjonsdirektør i Sykehuset Innlandet.