Vegard Skogheim har vært en del av fotballklubben HamKam nesten hele livet, selv om han i perioder har vært tilknyttet andre klubber.
Etter åtte år som HamKam-trener, var det for noen uker siden slutt. Da sa Skogheim opp jobben med umiddelbar virkning. Nå har han ferie.
– Hvordan er livet etter HamKam?
– Det er roligere. Det er ikke så mye å finne på i Hamar i mai når du er i ferie alene. Men det er litt godt også, det er første gangen på 44 år at jeg ikke driver med fotball på denne tiden her. Så det er rart og annerledes, men det er godt å få en liten pause, sier Skogheim.
- Les også: Sliten Skogheim trekker seg som trener
– HamKam kommer alltid tilbake
Skogheim mener klubben fortjener en trener som kan være en tydelig leder for dem, og sier at han ikke er den personen nå.
– Det var jo en beslutning jeg tok der og da. Samtidig hadde jeg kjent det i ryggmargen en stund, at det har vært for mye annet i klubben som har tatt krefter. HamKam trenger en leder som står foran, og jeg følte at jeg ikke hadde kreftene til det akkurat nå, forklarer Skogheim.
Men selv om han ikke lenger er klubbens trener, har Skogheim fortsatt stort engasjement for HamKam.
– Det vil alltid være klubben min. Jeg har ikke hatt noe brudd med HamKam, jeg har bare hatt et brudd med trenergjerningen der. Jeg ønsker dem alt godt, og håper de snart begynner å vinne kamper igjen, sier han.
– For nå går det skikkelig dårlig?
– Ja, det gjør det. Men det vil snu før eller senere, og vi får bare håpe at det skjer før det er for sent denne sesongen. Men HamKam kommer alltid tilbake.
Vil trene på så høyt nivå som mulig
Noen konkrete framtidsplaner har ikke Skogheim lagt enda. Øverst på lista over gjøremål står en lang ferie.
– Det er deilig å ha litt ordentlig ferie, men samtidig er jeg litt rastløs av meg, så jeg vil fort tilbake i jobb, sier han.
Og selv om Skogheim åpner for å drive med helt andre ting, både med og uten ball, er det fotballtrener han helst vil være. Han mener at selv om han ikke har nok å gi HamKam nå, vil det være annerledes i et nytt miljø.
– Alt har sin tid. Når man har vært i samme klubb i åtte år, så blir mye det samme. En ny stemme på et nytt sted er en helt annen stemme enn min stemme i HamKam, forklarer han.
Han vil gjerne trene på et så høyt nivå som mulig.
– Men samtidig skal det være interessant, og jeg vil jo se etter klubber som har perspektiv på framtida. Men jeg er ganske åpen. Jeg har ikke låst meg fast i en bås, sånn sett.