– Pengemangel viktigst

Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning, har undersøkt skolenedleggelser i landets distriktskommuner.

– Økonomi er den klart dominerende trusselen mot skolestrukturen, sier Solstad til NRK.

I hans forskningsrapport som slippes snart har Solstad undersøkt 142 norske distriktskommuner fra 1980 til 2005. Blant annet har han sett på hvordan omleggingen av kommunenes inntektssystem har påvirket skolenedleggelser.

Flere skolenedleggelser

Frem til 1986 detaljstyrte staten i stor grad hvordan kommunene brukte pengene sine. Da dette ble erstattet med et system hvor kommunene selv i større grad fikk styre over inntektene sine, økte antall skolenedleggelser kraftig, forklarer Karl Jan Solstad.

– Før 1986 var det slik at kommunene fikk refundert sine utgifter fra staten ut ifra et forhåndsgodkjent skolemønster. Dermed var det ikke noe lokalt initiativ for å legge ned skoler. Det kunne til og med lønne seg økonomisk å ha en desentralisert skolestruktur, sier Solstad.

Dette mener forskeren viser at økonomi, og ikke faglige argumenter, svært ofte er hovedgrunnen til at skoler nedlegges.

I tillegg viser også rapporten at flere større distriktsskoler er lagt ned.

– Også dette avslører at økonomi er hovedbegrunnelsen for skolenedleggelser, mener forskeren.

– Dette viser egentlig at det økonomiske argumentet blir tillagt enda større vekt. Når det blir snakk om å legge ned skoler med mellom 50 og 60 elever så er det pedegogiske tilbudet for dårlig, sier Solstad.

Må spare inn

Arnfinn Nergård, som er leder i Kommunenes sentralforbund i Hedmark, mener faglige begrunnelser for skolenedleggelser er blitt mer vanlig de siste årene.

Men han avviser ikke at anstrengt kommuneøkonomi også har vært en faktor.

– Når skole utgjør en vesentlig del av kommunenes virksomhet er det ikke unaturlig at noen av innsparingene blir tatt der, sier Nergård.