Vekket en hel generasjon barn til kildesortering

Klokka er 08.00 lørdag 10. februar 1996. Det er dagen før morsdagen og et historisk øyeblikk i norsk TV-historie.

Jørn Kolsrud, ikledd fargerike klær og den etter hvert så ikoniske bowlerhatten, ønsker velkommen til den første sendinga med Kykelikokos.

– Det var aller første gang vi lagde direktesendt frokost-tv for barn. Og vi ante ikke hvordan det ville gå, sier Kolsrud.

Fulgte med hver lørdag

Dagens klima- og miljøminister, Sveingung Rotvatn, var ni år gammel da Kykelikokos hadde premiere. Hver lørdag satt han klistret foran skjermen.

– Jeg turte aldri å ringe inn, sier han.

Men telefonnummeret siterer han uten å nøle: 815-493-00.

Først og fremst husker Rotevatn at han merket seg begrepet ENØK. Han tror også det var viktig at barn lærte om forskjellige miljø- og sparetiltak på denne måten.

– Jeg husker veldig godt fokuset på hvor mye strøm forskjellige husholdningsapparater brukte. Vi skulle for eksempel gjette hva som brukte mest strøm av en hårføner og en brødrister. Fasiten var ofte overraskende, sier han.

– Er temaene fra Kykelikokos fortsatt viktige?

– Jeg oppfatter faktisk at det blir viktigere og viktigere. Men nå kaller vi det sirkulær økonomi. Mens dette tidligere var noe som ble snakka om på barne-tv, er det nå tema i de fleste møtene jeg har med toppfolk i næringslivet.

110.000 telefoner inn

Som med så mange andre produksjoner, var det litt av en tilfeldighet at Kykelikokos ble til. Jørn Kolsrud og Bjarte Ytre-Arne drev roduksjonsselskapet Video Øst, som senere ble til Fabelaktiv. NRK var på utkikk etter nye konsepter for barn og de to satte seg ned og tegnet opp et konsept.

– Dette var samtidig som myndighetene hadde bestemt at vi skulle begynne å resirkulere. Dette måtte folk opplyses om. Vi kokte behovene sammen og endte med Kykelikokos, sier Ytre-Arne.

De planla å prøve en sesong. De holdt på i sju år og populariteten til programmet overrasket dem alle.

– Før premieren hadde jeg ringt rundt til noen gamle venner og hørte om barna deres kanskje kunne ringe inn til det første programmet. Vi ville være sikre på at vi hadde noen barn på linja, sier Ytre-Arne.

Det hadde han ikke behøvd å gjøre.

– Etterpå fikk vi høre at det hadde vært over 110.000 telefoner inn.

Vekket miljøengasjement

– Jeg var 12 år og hadde allerede jobba med TV-produksjon allerede i et par år, sier Bård Lahn.

Han var reporter for Newtons Hage, forgjengeren til Newton i NRK. Da Kykelikokos hadde sin første sending fikk har være med som deltager i den aller første resirkuleringskonkurransen.

– Jeg husker det som veldig morsomt. Miljø og resirkulering var jo noe jeg allerede visste litt om, sier han.

Senere ble Lahn leder i Natur og ungdom. Nå er han forsker i Cicero. Han prøver å finne svaret på hvorfor vi ikke har gjort mer for klimaet, når vi har visst at noe må gjøres, minst i 25 år.

– Jeg vet ikke om Kykelikokos direkte hadde noe å si for vegen min videre, men at jeg allerede da fikk oppleve å fortelle andre barn om viktige temaer, det gjorde jo at jeg fikk trua på at det nyttet å gjøre noe, sier han.

At resirkulering ble en del av barne-tv var et viktig steg i retningen mot at det skulle bli en naturlig del av norske hverdagsliv.

Alle som «var noe» var med

En av Rotevatns forgjengere, daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen, var ofte å se i Kykelikokos.

– Egentlig var han bare med en gang. Han spilte resirkuleringsspillet. Men vi hadde noen flinke billedmiksere, som redigerte ham inn i programmet en gang i blant, sier Bjarte Ytre-Arne.

Det var stort å være på besøk i Kykelikokos.

– Vi hadde så stor troverdighet at alle som «var noe» ville være med hos oss. Det være seg artister eller politikere, sier han.

Kolsrud satte aller mest pris på den kontakten har fikk med barn i hele landet. Bowler ble gjenkjent overalt. Jørn fikk ikke gå i fred. Brev og tegninger rant inn til redaksjonen.

– Da Henriette Steenstrup og jeg var ute og lagde show den første sommeren ble vi omringet. Den kontakten med barna var det aller beste med hele den perioden, sier han.

Sertifiserte barnevakter

Han tilbrakte hver lørdagsmorgen sammen med barn fra hele Norge. For mange er han fortsatt bedre kjent som Bowler enn som Jørn, men nå ligger bowlerhatten trygt bevart i en eske hos Fabelaktiv. Kolsrud tar den kun fram ved spesielle anledninger.

– Når jeg ser i speilet, så ser jeg jo at det har gått noen år, sier han.

Han blir fortsatt til Bowler når hatten er på. Han ler.

– Vi hadde mye fokus på miljø, medmenneskelighet og ting vi syntes var positivt. Det kan nok ha vært med og danne et grunnlag for det som nå er et ganske gjennomgående syn hos det norske folk: Bruk om igjen, resirkuler og tenk på miljøet.