Hopp til innhold

Visste hun hva hun snakket om?

I Hardanger slet partileder i Sp, Liv Signe Navarsete, med å skille KVU fra KU og NTP. Hun er ikke alene med å gå seg vill i skogen av politiske ord og forkortelser.

Liv Signe Navarsete

TALEROT: Under åpningen av Hardangerbrua blandet partileder Liv Signe Navarsete konsekvensutredning (KU) med konseptvalgutredning (KVU). En synd NRKs journalister er sammen med henne om.

Under åpningen av den storstilte Hardangerbrua sto Liv Signe Navarsete på talerstolen og lovte en KVU.

«Har du tunnel, så får du bru. Eg vil sei, sett i gong KVU!» sa hun. I intervjuet etterpå forklarte hun at det vil komme en konsekvensutredning av tunnel over Hardangervidda.

Men en konsekvensutredning forkortes til KU. Det hun lovte fra talerstolen, var en konseptvalgutredning (KVU). Senere presiserte hun at dette uansett vil følge NTP.

– ..., sier Navarsete.

Men statsråden er langt fra alene om å blande sammen begreper og forkortelser i politikken. NRK er en flittig synder på akkurat konsekvensutredning og KVU.

Ord som OPS, LoVeSe, utjevningsmandat, handlingsregel og kulturell bærekraft gjør det vanskelig for mange velgere å henge med i svingene under debattene.

Se flere unge, og noen eldre, hordalendinger forsøke å tolke politikerordene.

Noen ord som blir mye brukt i valget kan være vanskelige å forstå.

KODEKNEKKING: Hordalendingene greide å svare riktig på omtrent fire av ti begreper. Her er de største nøttene.

– Hersketeknikk

– Jeg liker ord, og er glad i valg fordi det dukker opp så mange nye begreper. Men det er litt hersketeknikk, når politikerne bruker ord som skal gi inntrykk av at de vet mer enn deg, sier Anders Løkeland Slåke.

19-åringen skal stemme for første gang, men innrømmer at han sliter med noen av ordene politikerne flotter seg med. Studenten ble utfordret på å tolke noen av begrepene som har blitt flittig brukt under valgkampen i år.

Sammen med Jenny Brønndal (21) greier han å svare rett på omtrent halvparten.

– Det er naturlig at politikerne bruker mange forkortelser, de vil jo være presise. Men det kan bli litt internt, sier Brønndal.

– Samtidig er det litt vår jobb å sette oss inn i disse tingene.

Begge mener språket skaper mer avstand enn tillit til politikere.

Vanskelig å velge ved valg

– De snakker seg rundt sakene, det hadde vært enklere å stemme ved valg om de bare sa det de faktisk mente, sier Kollbjørn Dalen.

Den 24 år gamle studenten stemmer for andre gang. Under tre uker før valget er han ikke sikker på hva han vil stemme.

Nikolai Nordlid hadde riktig svar på de fleste spørsmålene, men så har 19-åringen vært aktiv i Sosialistisk Ungdom.

– Jeg er på vei til å forhåndsstemme i dag, sier Nikolai.

For ordens skyld, her er ordene og forklaringene.

KVU eller KU?

Disse henger ofte sammen, og er verktøy for å utrede nye byggeprosjekter.

Konseptvalgutredning (KVU) er en faglig utredning som gjøres i en tidlig fase, for store byggeprosjekter og vegstrekninger (kilde: Statens vegvesen). I utredningen ser man på hvilke behov f.eks. veien skal dekke, og ser på hvilke løsninger som er mulige.

I en konsekvensutredning (KU) ser man på hvilke konsekvenser et tiltak får, for miljø, naturressurser, kulturminner eller næringslivet.

Normalt har man en konseptvalgutredning med flere mulige byggealternativer. Så har hvert av alternativene en konsekvensutredning.

OPS og handlingsregelen

Dette er begrep innen finansiering av statsbudsjettet. Offentlig privat samarbeid (OPS) er en finansieringsmetode for bygging av f.eks. nye veier eller skoler. Staten betaler private firmaer for å bygge og vedlikeholde veien. Firmaene tar på seg den økonomiske risikoen. Etter en avtalt tidsperiode, for eksempel 20 år, tar staten over vedlikeholdet og driften.

Handlingsregelen er en regel for hvor mye penger regjeringen kan bruke av Statens Pensjonsfond Utland («oljefondet») når de setter opp statsbudsjettet. Regelen sier at de kan ta ut i gjennomsnitt fire prosent av verdien på fondet hvert år.

Sperregrensa og utjevningsmandat

Dette er de to valgtekniske spørsmålene. Utjevningsmandater er plasser på Stortinget som tildeles partiene, i tillegg til de vanlige fylkesmandatene. I Norge har vi 19 utjevningsmandater, ett for hvert fylke. Disse fordeles mellom partiene for at Stortinget skal gjenspeile fordelingen av stemmer nasjonalt.

Et parti må ha over fire prosent av stemmene på landsbasis for å få utjevningsmandat. Det kalles sperregrensa.

Sofavelger og partipisk

En sofavelger er en person som ikke bruker stemmeretten sin, en som så å si blir sittende i sofaen på valgdagen.

Å bruke partipisken er heldigvis ikke bokstavelig ment. Det betyr å legge press på et partimedlem for å få medlemmet til å gjøre som partiet vil. Gjerne i saker der medlemmet er uenig med sitt eget parti eller partiledelse.