Sunnhordlandsøyen er perfekt for å studere regn, sier forsker ved Bjerknes-senteret, Idar Barstad. Her kommer fuktige luftmasser inn fra havet og treffer de norske fjellene, representert ved "Kattnakken".
Mye vi ikke vet
På skolen lærte vi at luftmassene blir presset opp av fjellene og avkjølt, slik at det blir dannet regndråper og regn. Men det er ennå mye vi ikke vet om det som skjer inne i skyene, sier Barstad.
De mange værmålerne skal utover høsten gi et detaljert bilde av hver eneste regnbyge som kommer inn fra havet.
Hver gang 0,2 millimeter regn har kommet ned i nedbørsmåleren, blir det registrert med klokkeslett i en elektronisk logg. Når kuldegradene kommer og regnet fryser, slutter måleren å virke. Loggene i alle målerne blir da hentet og lastet inn i en datamaskin. Alle regnbygene over Stord denne høsten er da registrert i stor detalj.
I tillegg blir vindstyrke, vindretning og luftfuktighet målt på tre værstasjoner. Metereologene sin nedbørsradar på Bømlo leverer også data til regnforskingen.
Kunnskapen som kommer ut av prosjektet skal gi oss bedre værvarsel. De numeriske modellene som kverner inne i datamaskinene til metereologene, blir bedre når ny regndråpe-kunnskap kommer med.
Ekstremvær kommer i pulser
Målingene fra i fjor høst viser et merkelig fenomen. Da ekstremregnet kom over Vestlandet, kom det i pulser. De kraftigste bygene kom hver tredje time. Dette "pulserende" fenomenet vil sannsynligvis gjenta seg også ved senere ekstremregn. Forskerne klarer ennå ikke forklare hvorfor regnet ser ut til å bli styrt av en klokke.
- Vi skal nok klare å finne ut av det," sier Barstad.