Slår fast at høy fartsgrense og mørk tunnel bidro til dødsulykke

For første gang har Havarikommisjonen gransket en dødsulykke mellom sykkel og bil. Nå foreslår de en full gjennomgang av tunneler som er åpne for syklister.

Politiet i ulukke der syklist døydde

MØRKE TUNNELVEGGER: Et av forholdene som bidro til dødsulykken var mørke tunnelvegger og dårlig belysning.

Foto: Jon Bolstad

11. juli 2017 omkom en belgisk syklist da han ble påkjørt bakfra av en personbil i Raunekleivtunnelen på fv. 7 i Samnanger.

I dag ble rapporten hvor Statens havarikommisjon for transport har gransket ulykken lagt frem. Det er første gang en sykkelulykke granskes.

Den endelige rapporten viser at en rekke forhold bidro til dødsulykken:

  • Mørke tunnelvegger og dårlig belysning.
  • Høyt fartsnivå. Fartsgrensen i tunnelen var 80 km/t.
  • Alternativ vei for syklister utenom tunnelen var ikke skiltet.
  • Syklisten brukte ikke refleksvest, og var lite synlig til tross for baklys på sykkelen.
  • Bilførerens alder indikerer at han også kan ha et redusert mørkesyn.

Etter ulykken fortalte NRK at en alternativ vei rundt tunnelen ikke var skiltet.

Les hele rapporten her.

Sykkelulykke

STORE SKADER: Sykkelrammen knakk i flere deler og bakhjulet ble deformert.

Foto: Statens havarikommisjon for transport

– Det viktigste er å øke belysningen

Statens havarikommisjon for transport anbefaler nå Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen å gjennomgå aktuelle tunneler som er åpne for syklister.

Avdelingsdirektør i Statens Havarikommisjon for transport, Rolf Mellum, mener det er viktig å tilrettelegge for at bilister og syklister kan ferdes sammen.

– Gjennom risikoanalyser bør man se på alle tunneler, særlig dem som er åpne for syklister.

Raunekleivtunnelen

Statens Havarikommisjon for transport har gransket Raunekleivtunnelen for å finne ut hva som bidro til dødsulykken.

Foto: Markus Vangen / NRK

Ifølge Mellum faller mange tunneler utenfor forskriftene for gjennomgang av fornyelse. Dette gjelder særlig kortere tunneler, slik som Raunekleivtunnelen. Tunnelen er bare 250 meter lang.

Mellum forteller at korte tunneler kan utgjøre en større risiko for syklister, da det er vanskeligere å bli sett.

– Det viktigste kravet er å øke belysningen. Dette gjelder særlig i korte tunneler, for øyet rekker ikke venne seg til lyset når man kjører bil.

Tiltak for å bedre sikkerheten

Havarikommisjonen ønsker nå å iverksette en rekke tiltak i ulykkestunnelen. Blant annet skal tunnelmarkeringene fjernes og tunnelveggene skal hvitkalkes. Det skal også legges grus i grøften langs vegbanen for å gi bedre støtte til sideareal.

Videre er det planlagt å sette opp skilt som varsler om tunnel 100 meter fremme. Dette er for å tilrettelegge for mulig omkjøring.

Statens vegvesen Region vest, vurderer nå om det bør gjennomføres en risikoanalyse av hele strekningen.

– Stadig flere syklister

Generalsekretær i Syklistenes Landsforening, Morgan Andersson, forteller at rapporten viser hvor nødvendig det er å gjennomgå tunneler i Norge. Han mener trafikksikkerheten for syklister i norske tunneler må bedres.

– Det blir stadig flere syklister og flere syklende turister. Da må sikkerheten være god.

Andersson mener at det ikke finnes god nok informasjon til dem som velger å sykle på norske veier.

– Vi er veldig opptatt av skilting og alternative ruter. De færreste syklistene ønsker å sykle i tunneler hvis det finnes alternative veier.

Region vest har vurdert å forby sykling i tunnelen. De har i stedet valgt å henvise til trygg plass for kryssing på gang- og sykkelveg. De vil i tillegg sørge for at omkjøringsveien blir skiltet.

Sykkelulykke FV. 7 Raunekleivtunnelen

Antatt treffpunkt mellom personbilen og sykkelen.

Foto: Statens havarikommisjon for transport