Se kartet: Her vil den fryktede arten invadere Vestlandet

Nye modeller peker ut 42 steder langs kysten hvor den fryktede arten vil etablere seg.

Flatøsters til venstre, stillehavsøsters til høyre

SYLSKARP: Som å gå på barberblad, forteller Egil Postmyr ved Miljødirektoratet. Flatøsters til venstre, stillehavsøsters til høyre.

Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet

Den svartelistede stillehavsøstersen har de siste årene spredt seg i rekordfart langs kysten i Sør-Norge.

De sylskarpe østersene truer strandliv og økosystem i områdene som blir invadert.

Nå ventes det at arten vil etablere seg for fullt på Vestlandet.

Miljødirektoratet har ved hjelp av nye datamodeller beregnet områdene hvor stillehavsøstersene kan spre seg til.

De peker på 25 områder i Rogaland, 16 i Hordaland og ett i Sogn og Fjordane hvor det er sannsynlig at stillehavsøstersen vil etablere seg permanent.

Trykk deg rundt i kartet for å se hvor østersen er forventet å slå seg ned:

Laster kart, vennligst vent...

HER VIL ØSTERSEN ETABLERE SEG: Dra i kartet for å se stedene østersen trolig vil etablere seg permanent.

– Bare spørsmål om tid

– Det er bare et spørsmål om tid før stillehavsøstersen vil spre seg nordover, forteller Egil Postmyr, seniorrådgiver ved Miljødirektoratet.

Stillehavsøstersen er i utgangspunktet en fremmed art for norsk natur, og regnes som en trussel mot naturmiljøet og økosystemene langs kysten.

– Fremmede arter som stillehavsøstersen er en av de verste truslene mot biologisk mangfold langs kysten vår, forteller Postmyr.

Stillehavsøsters i Kragerø

TRUSSEL: Stillehavsøstersen regnes som en trussel mot naturmiljøet og økosystemene langs kysten.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Stillehavsøstersen fortrenger andre arter som flatøsters og blåskjell i områdene den etablerer seg i, og er derfor ført opp på Artsdatabankens Fremmedartsliste i kategorien svært høy risiko.

I tillegg oppleves stillehavsøstersen som plagsom for mennesker.

– Stillehavsøstersen ødelegger blant annet badestrender. Å trakke på den er som å trakke på barberblader, sier Postmyr.

Havets brunsnegl?

Anders Jelmert, marinbiolog ved Havforskningsinstituttet, bekrefter at store tettheter av østersen vil true andre arter.

– Vi kan heller ikke utelukke at stillehavsøstersen også kan ha sykdommer som kan påvirke andre organismer, forteller han.

Er det rett og slett havets brunsnegl?

– Slik det ser ut i enkelte områder på Sørlandet i dag kan det være en riktig metafor. Men i motsetning til brunsneglen er østersen en ettertraktet vare på verdensmarkedet. Mange både spiser og tjener penger på østersen, sier Jelmert.

Anders Jelmert

OVERVÅKER: Anders Jelmert ved Havforskningsinstituttet i Bergen kartlegger og overvåker fremmede arter i Norge.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

Varmere hav

For at stillehavsøsters skal kunne gyte, må det være mer enn 19 grader i vannet i minst 5 døgn sammenhengende. Derfor har klimaet i nord tidligere begrenset bestanden.

– Det at det blir varmere i havet er helt klart en fordel for spredning, forteller Postmyr.

Når den først har spredt seg tåler østersen både varme, kaldtvann og kulde, og varme temperaturer i vannet i sommermånedene er dermed nok til at den etablerer seg i nye områder.

Vil overvåke utviklingen

Miljødirektoratet har utarbeidet en nasjonal handlingsplan mot fremmedarten, med mål om å hindre spredning og redusere forekomsten der østersen allerede eksisterer.

– Vi vil fremover overvåke områdene og ta ut skjellene så raskt vi kan. Vi håper at vi på denne måten vil kunne begrense spredningen nordover, forteller Postmyr.

Plukker stillehavsøsters

PLUKKER ØSTERS: Bilde fra dugnad på Jomfruland utenfor Kragerø i august 2018. Det ble plukket 4,5 tonn stillehavsøsters.

Foto: Jan Erik Tangen