Politisk moral høres for mange ut som et fremmedord, men gangsyn er det vel det minste vi må kunne forlange at frittgående mennesker må ha, enten de er politikere eller folk flest. På den annen side virker det som om det omtalte gangsynet er av forholdsvis ny dato.
For det forrige budsjettforslaget fra byrådet bar ikke bud om den slags politisk gangsyn som de nå påberoper seg å ha fått. Da var det nedlegging av skoler og aldershjem det dreide seg om, på tross av protester og foreldreaksjoner og eldreaksjoner fra svært mange, som alle mente at de hadde både politisk og annen slags gangsyn i behold.
De styrende bypolitikerne virket svært forbauset over at folk flest ikke likte det de gjorde, ikke minst over at det var mange som slo til lyd for dette med å foregå med et godt eksempel, ved å kutte på hjemmebane, før de lot det gå ut over andre.
Nå har altså politikerne tilegnet seg det nødvendig gangsynet, og har i rask rekkefølge gjort ting vi ikke trodde var mulig. Først sa de nei takk til lønnsøkning, noe som i og for seg er oppsiktsvekkende nok, selv om de alt tjente godt over gjennomsnittet. Men nå er de til og med begynt å si hverandre opp, og der er det mange penger å spare.
Nå er riktignok ikke alle innforstått med at de kan bli oppsagt. Det har ikke byrådet noe med, sier for eksempel heltidspolitiker og Høyre-gruppeleder Mæland, men dersom flertallet bestemmer det, må hun nok bite i gresset hun også. Og dersom flertallet sørger for å få sagt opp mindretallet, kan det nok bli politisk fred og ro i Bergen.
Om det blir romsligere økonomisk, er selvsagt en annen sak, skjønt hvis mange nok må gå, blir det noen millioner av det. 113 millioner trenger de for å dekke budsjettunderskuddet, og ettersom den økonomske tommelfingerregel sier at det er snakk om en million pr.hode, så er det lett å regne seg fram til at med 113 færre i politikk og administrasjon, går budsjettet i balanse.
Da blir det på den annen side ikke så mange igjen, så kanskje vil ikke kommuneledelsen da være styringsdyktig, men det er vel kanskje ikke så galt, det heller, for hvis vi skjeler litt til dagens politiske privatiseringsvilje, så er der jo penger å spare ved å privatisere mest mulig av kommunale virksomheter.
Ettersom staten har overtatt mer og mer av detaljstyringen, og lokalpolitikerne sier at de likevel ikke har så mye å styre, fordi staten har fastsatt rammebetingelsene, så kunne det kanskje være like greitt å privatisere alt det som ikke kan bli drevet av Staten. Dermed ville hele kommunepolitikken og kommuneadministrasjonen bli overflødig.
Alt det som før ble drevet dårlig og dyrt, ville da ifølge privatiseringsevangeliet enten gå i balanse eller med overskudd og alle økonomiske problemer ville være løst. Men det krever kanskje et mer utviklet
synsfelt enn et alminnelig gangsyn for å få det til….
31.oktober 2002
Dagfinn Malt