Økonomisk sett strever vi så godt vi kan med å få husholdnings-budsjettene våre noenlunde i balanse, for vi vet så godt at gjør de ikke det, så er det ingen krumspring eller økonomiske C-momenter som hjelper oss.
Så vidt vi kan forstå, er det annerledes for de som sitter i vår politiske og administrative ledelse for å forvalte de skattepengene vi betaler inn. Enten det er til stat eller kommune vi betaler dem inn, virker det alltid som om det ikke er nok av dem.
I noen tilfeller, har det vist seg, har offentlig instanser puttet pengene inn i fonds eller aksjer for at det skal bli flere av dem, og når så spekulasjonene – som det het før – går galt, så er det vi som må betale regningen, mens de som burde ha ansvaret, utvikler stadig mer avanserte C-momenter.
Nå er det på tale å leie vekk det bergenske vann- og kloakknettet til amerikanske pengefolk for så å leie det tilbake, og det vil Bergen tjene store penger på, så store at vi bergensere er blitt forespeilet en gevinst på opptil 5000 hver.
Det høres for godt ut til å være sant, og det er det ikke heller, for fylkesmannen vil ikke at vi skal få de pengene. Ikke for det at han er motstander av at amerikanerne putter penger i kloakken vår, men fordi vi ikke skal få pengene. De fleste av oss skjønner ikke noe av det i det hele tatt.
Men i alle fall er det et nytt eksempel på at det går med noen penger et eller annet sted fra uten at det blir skapt noe nytt. Dessuten er det, skjønner vi, et skattepolitisk C-moment som visstnok alle tjener penger på.
I vår enfoldighet har vi trodd at våre myndigheter ikke skal foregå med noe eksempel i å foreta seg skattemessige krumspring, men vi tar vel feil der også. Men i utgangspunktet forstår vi ikke at noen kan tjene på verken å leie inn eller ut kloakknettet vårt.
Vi skjønner ikke gevinsten av å nedlegge skoler heller. Nå vil nemlig skolemyndighetene legge ned en av Bergens videregående skoler, på tross av at elevtallet er økende for tiden. De som da ikke får skoleplass, de skal reise ut i distriktet og gå på skole der , og der skal de bo på hybel.
Hvordan det økonomisk kan gå i hop, er heller ikke så lett å forstå, for hybler er ikke gratis, selv ikke i distriktet, og dersom den da nedlagte bergensskolen så blir solgt til for eksempel amerikanske investorer, så er den vekk når elevtallet er blitt så høyt at der trenges mer skoleplass, for innen 5 år vil der være 3700 flere elever.
Da må vi trolig bygge ny skole igjen, men den tid og den sorg. Nordåstunet skal også av økonomiske årsaker legges ned, på tross av at det er en institusjon som er veldig flinke til å føre folk med hodeskader tilbake til arbeidslivet.
Vi enfoldige har også trodd at det må være billigere og bedre å få folk ut i arbeid igjen enn å ha dem sykemeldte, men det er vel det at det er forskjellige budsjetter, og vårt budsjett skal i hvertfall i balanse, virker det som om de fleste tenker.
Da er vi tilbake til husholdningsbudsjett-tanken vår igjen. For enten det er mye eller lite penger det er snakk om, så er det vel viktigst at statsbudsjettet, kommunebudsjettet eller husholdningsbudsjettet totalt sett balanserer. Vi har ingen tro på at vi kan bli reddet av å leie ut vårt private kloakkledningsnett, og egentlig tror vi ikke at Bergens-økonomien blir reddet av å leie ut det offentlige, heller.
22.august 2002
Dagfinn Malt