– Vi synes det er et overraskende funn, for man skulle tro at folk som har helseangst er mer opptatt av helsen sin og har en livsstil hvor de tar mindre risikoer enn andre, sier psykolog og forsker Ann Kristin Knudsen ved Universitetet i Bergen.
Sammen med flere andre forskere har hun sammenlignet resultater fra den store helseundersøkelsen i Hordaland på midten nittitallet, med resultater fra Kreftregisteret fram til 2012.
Det var 7000 menn og kvinner blant annet rangerte hvor bekymret de var for om de hadde en alvorlig sykdom, og om de syntes det var vanskelig å tro på legen hvis hun fortalte dem at de ikke var syke.
– Ikke engstelsen som gir kreft
Forsker Ann Kristin Knudsen vil nå undersøke om menn med helseangst blir overbehandlet, eller om angsten gjør at de får kreftbehandling på et tidligere tidspunkt enn 'vanlige' menn.
Foto: Jan Kåre WilhelmsenForskerne sammenlignet de 10 prosentene som hadde høyest nivå av helseangst med resten. I studien, som først ble omtalt av Dagens Medisin skriver forskerne at de ikke fant sammenheng mellom engstelse og kreft hos kvinner.
– Så vi har sett nærmere på resultatene for menn i 40-årsalderen, sier Knudsen til NRK.
Hun tror ikke det er engstelsen i seg selv som gjør at bekymrede menn får kreft.
– Det kan være at engstelige menn som oppsøker lege i større grad enn vanlige menn og de er kanskje litt mer pågående for å få testet svulster eller føflekker.
Vet ikke om det er bra eller dårlig
Det kan bety at alvolig sykdom blir forebygget ved at de kommer seg raskere til behandling og har større sannsynlighet for å bli frisk.
– Men det kan også være at de kanskje oppdager svulster som ikke er farlige og som ville gått over av seg selv, sier Knudsen.
Derfor skal forskerne nå prøve å finne ut om resultatene skyldes overbehandling eller god forebygging.
– Det er jo i så fall bra, men å få en kreftbehandling som man egentlig ikke trenger, med alle bivirkningene det fører med seg er jo skadelig, sier Knudsen.
