– Jeg tror det er det riktige nå. Det føles slik – at nok er nok, på en måte.
At det er motvillig for Liv Liseth Vaksdal å forlate Halne fjellstova på Hardanger, er ikke rart. I 48 år har hun drevet familien sitt livsverk, som faren startet opp i 1933.
For et år siden var NRK på besøk i fjellstuen. Den gang var det usikkert om familien ville fortsette å drive videre.
Nå er den nye eieren er på plass. Vaksdal hjelper litt til i overgangen, men så er det slutt. Nå er det nye tider for 70-åringen.
Dedikert livet til bedriften
For en turistvert som har drevet i over 48 år er det mye som har endret seg. Kravet til fart og adrenalin er blitt større.
– Det er blitt mer lettvint samtidig som det er blitt travlere, tror jeg. Man hadde mye mer roen før.
Likevel er Liv Liseth Vaksdal et arbeidsjern uten like.
– Jeg kjenner ingen andre som kan jobbe natt og dag når de er 70 år gamle. Og med så godt humør, forteller kokken Gilbert Bellesteste om Vaksdal.
– Hun kan ha stått opp 06 om morgenen og jobbet til 02 om natten, men neste dag så smiler hun, sier Bellesteste.
Franskmannen har vært av de trofaste medhjelperne ved den tradisjonsrike familiebedriften gjennom mange år. Derfor er det trist å se Vaksdal dra.
– Det blir ikke det samme. Det er bare å nyte den tiden hun er her. Selvsagt er det spesielt.
Slipper ikke taket helt
Selv om 70-åringen trer velfortjent inn i pensjonistlivet, blir hun likevel ikke helt borte fra turistbransjen. Sammen med mannen skal hun drive kystbåten Halnekongen en stund til.
– Jeg har ikke lyst til å slippe taket helt, for plassen betyr jo mye. Men at det er rart, er nok helt klart. Jeg kommer til savne det, men jeg håper å få komme innom igjen.
Fjellet betyr veldig mye for og nå satser hun på at det blir tid til flere turer sammen med familien og hunden Ami.
– Det har i grunn ikke blitt så mange turer de siste årene. Man går ikke ut om det er veldig mye arbeid som skulle vært gjort.
Hun har ikke hatt sommerferie på 48 år, men nå er hun klar for nye eventyr.
– Det er lov å la alle andre tanker fly vekk, og kanskje nesten ikke tenke noen ting