– For et eventyr! sier primus motor Britt Elin Skogseide etter den lange marsjen gjennom Bergen.
I 1867 satt Henrik Ibsen ved sitt skrivebord og skrev stykket «Peer Gynt». Nå, 150 år senere, burde han vært i Bergen og sett i dag. Hans verk har blitt til 574 gensere i alle farger, med en ting felles; strofer fra stykket strikket inn i mønsteret.
Britt Elin Skogseide er kvinnen bak prosjektet som kan kalles en av de mest spektakulære oppsetningene av «Peer Gynt». Da det startet, var hun usikker på om det kunne fullføres. Nå er hun overveldet over responsen.
– Jeg har jo ikke kontroll. Jeg samarbeider med over 500 mennesker, og dermed kan jeg ikke ha full kontroll. Men jeg tror vi er klare, sa hun før toget gikk lørdag.
Etter marsjen er Skogseide glad og lettet.
– Det var skummelt å se alle menneskene. Når du sitter på internett, vet du ikke hvor mange 574 mernnesker er. Så kommer de, og plassen er full. Det ble litt «æææ», sier Skogseide og holder seg for munnen.
Verden rundt
I løpet av det siste året har hundrevis av strikkere, hovedsakelig fra Norge, men også fra Sverige, Danmark, Nederland, Island, Færøyene og California, sørget for å få prosjektet i mål.
– Jeg har klippet opp teksten og laget strikkemønstrene. Det var mye jobb, sier hun.
For å holde orden på at all teksten er med, har hun nummerert mønstrene. Og det nummeret er strikket inn på ermet.
Noen utfordringer har det vært, for en del av språket er ganske røft.
– Det er jo død, blod og fordervelse i denne teksten, men folk har strikket på like vel.
Folk stiller opp
Genseren de har strikket, eier de selv, men må bidra med å vise den frem i kunstprosjektet til Skogseide.
Alle som kan gå med egne gensere, stilte opp i toget gjennom sentrumsgatene i Bergen.
– Mange kommer, og flere har tatt med seg slekt og venner til byen. Nå satser vi på å få en person i hver genser, sa Skogseide.
Toget startet klokken 13, og ruten gikk rundt lille Lungegårdsvann, opp til Ibsen-statuen i parken ved Den Nationale Scene, ned Christian Michelsens gate, Torget, Bryggen og tilbake igjen.
– Jeg tror dette var et prosjekt som bare måtte gjennomføres. Folk tenkte at «Peer må strikkes». Enten fordi de er glad i Peer Gynt, i strikking - eller i begge deler, sier Skogseide.