I dette tilfelle er det sykehuskøer det er snakk om.De skal bli kortere, har helsemyndighetene sagt både titt og ofte. Pasientgarantier har vi også hørt om , uten at det virker som om vi er garantert behandling likevel.
Ifølge dagens aviser er ventetiden for sykehusbehandling her i fylket 307 dager. Det står ingen ting om hva slags behandling vi venter på, men dersom vi forutsetter at øyeblikkelig hjelp-pasienter ikke må vente i 307 dager, er det sannsynlig at mindre øyeblikkelig helpetrengende må vente enda lengre.
Hvis ditt behov for å komme på sykehus inntreffer i dag, altså 16. januar 2002, vil du etter all sannsynlighet - i følge det som står i avisen - måtte vente til et godt stykke ut i 2003 før du er så heldig at du får en seng i en sykehuskorridor.
Sykehuskøene skal altså kortes ned, det er det tilsynelatende politisk enighet om. Hvordan de skal kortes ned, er det ikke så mange som sier noe om. Nå kan det selvfølgelig tenkes at meningen er å løse det på samme måte som når en bedrift skal nedbemanne, ved såkalt naturlig avgang.
Det ville imidlertid ikke være særlig lurt av politikerne å si det rett ut, for naturlig avgang i den sammenhengen er at vi står så lenge i sykehuskøen at vi dør av det, og dermed blir jo køen kortere. Det kan selvfølgelig hende at det vi lider av gir seg av seg selv,da blir også køen kortere, men det er en kanskje vel optimistisk målsetting.
Ingenting av dette er imidlertid vanskelig å forstå, selv om det kan være vanskelig å godta. Det som er litt mer tungtfordøyelig er at det nå er utgått et såkalt styringsdokument til de regionale helseforetakene i landet, som det heter i departemental språkbruk, om at aktiviteten i pasient-behandlingen ikke skal økes i forhold til i fjor.
På alminnelig norsk kan det oversettes til at sykehusene ikke skal behandle flere pasienter, enda det for en menig avisleser synes å være den beste måten å korte ned en kø på. Slipp inn flere, så blir køen kortere.
Men nei, ut fra en samlet vurdering, sier ekspedisjonsjefen i departementet, har sykehusene fått pålegg om å bremse litt på behandlingen. Det er da jeg som menig avisleser får litt problemer med forståelsen. For sykehusreformen om kortere helsekø og departementets
forbud mot behandling er ikke i strid med hverandre.
Det sier i hvertfall ekspedisjonssjefen. Og på spørsmål om hvordan de da kan redusere sykehuskøene, svarer ekspedisjonsjefen uten å nøle: "Ved å utnytte de ressursene som allerede er der". Det var det jeg trodde de ikke var.
Sykehuskøene er oppstått fordi ressursene var for knappe, har jeg trodd. For lite folk og for lite penger, men enten har jeg altså ikke forstått noe som helst, eller så insinuerer ekspedisjonssjefen at de som er ansatt på sykehusene ikke gjør nok. Rent bortsett fra at det kan være vanskelig å forstå hvordan man kan gjøre mere uten å behandle flere.
Det er en trøst at verken styrelederen for helseregion Vest eller direktøren for Storebrand helseforsikring forstår mer enn meg. Men det var kanskje ikke meningen heller.
16.januar 2002
Dagfinn Malt