– Første gang jeg prøvde VR-brillene, var jeg veldig skeptisk. Jeg forventet ikke at elevene i klasserommet skulle reagere på en normal måte. Likevel ble jeg satt helt ut da en av elevene i det fiktive klasserommet begynte å le, sier Merjem Emma Torlo Djugum (16).
16-åringen er ikke alene. Tall for Folkehelseinstituttet viser at 15 til 20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer.
Nå håper forskere ved Haukeland sykehus å gå nye veier for å hjelpe ungdom med angst.
Emma har den siste tiden vært med på å utvikle et prosjekt som bruker moderne teknologi for å behandle psykiske lidelser. Behandlingsformen: VR-briller.
SKEPTISK: Merjem Emma Torlo Djugum var usikker på hvilken effekt VR-briller kunne ha. Hun ble overrasket da hun selv stokket på ordene under en økt.
Foto: Mats Arnesen / NRKProsjektet heter Intromat og fikk 48 millioner kroner i 2016 av Forskningsrådet.
VR-teknologien (Virtual Reality) blir brukt til å vise elevene et virtuelt klasserom. Med brillene på skal de utføre ulike oppgaver, som å telle baklengs fra 50 eller fremføre et foredrag til skolen.
I sin virtuelle virkelighet ser elevene andre ungdom som reagerer tilnærmet likt det elevene vil oppleve på skolen. Både før og etter treningen følger forskerne opp hva de frykter og hvilke utfordringer de kjente på.
Utvikler angst i 14-årsalder
Prosjektleder og psykolog Tine Nordgreen har invitert 13 til 16 år gamle elever med alvorlige problemer med å snakke foran forsamlinger.
– I gjennomsnitt tar det 14 år fra en person får en sosial angstlidelse til de får hjelp og den rammer tidlig, gjerne i 14-årsalderen. Derfor ble det et mål for oss å nå unge så tidlig som mulig før de utvikler sosial angst, sier Nordgreen.
UVISST: – Man vet ikke om tallet øker fordi vi fanger opp flere, eller at lidelsen har blitt mer utbredt. For oss som ikke er ungdom, er det lett å tenke at sosiale medier gjør noe med blikket på seg selv via andre. Måten det inviterer til å bli evaluert 24/7, som ikke var til stede da jeg var 16 år på 1980-tallet, sier psykolog Tine Nordgreen.
Foto: Mats Arnesen / NRKElevene i prosjektet er i stor grad ungdom som har rapport om særlig store vansker med å snakke foran klassen.
– Det er snakk om elever som skulker skolen eller velger å presentere kun foran læreren. Folk flest strever med dette til en viss grad, men disse elevene gjør en del ting for å holde ubehaget i sjakk, sier doktorgradskandidat Smiti Kahlon.
Hun gjennomfører selve treningen med ungdommen.
– Frykt for å si feil
Ifølge Nordgreen har bruken av virtuell virkelighet (VR) som behandlingsform eksistert siden 1980-tallet. Mens teknologien på den tiden var lite tilgjengelig og lite brukt, har VR-briller i dag blitt allemannseie, særlig blant unge.
TRENING: Doktorgradskandidat Smiti Kahlon leder treningen som består av ulike oppgaver eleven skal gjøre mens han eller hun har på VR-briller som simulerer et klasserom.
Foto: Mats Arnesen / NRK– For noen dager siden snakket jeg med mine venner om hva de synes om å snakke foran klassen. Det gjorde jeg fordi jeg merket at de nesten ikke gjør det. Vennene mine sa at de hadde en frykt for å si noe feil eller tabbe seg ut, og det tror jeg veldig mange ungdommer opplever. Enten det er i klasserommet eller i andre settinger, sier Torlo Djugum.
– USIKRE: Merjem Emma Torlo Djugum (16) har vært med å utvikle prosjektet som bruker VR-briller for å hjelpe ungdomsskoleelever med sosial angst. – Vi er så usikre på oss selv at vi blir redd for hva andre tenker.
Foto: Mats Arnesen / NRKProsjektet er i startfasen, men forskerne begynner allerede å se resultater.
– Det er tidlig å trekke konklusjoner. Men vi ser en trend at elevene som har vært en del av prosjektet har færre symptomer, og at det er lettere å snakke foran klassen, sier Kahlon.
