I 1915 valde 23 drosjeeigarar i Bergen å organisere seg, på grunn av rasjonering og krig. 100 år seinare er Bergen Taxi ei millionbedrift og eit av Noregs største drosjeselskap.
– Du får løyse verdsproblem, kvar einaste dag, seier Arne Mælen.
Han har køyrd for Bergen Taxi i 47 år.
– Det var pengane som lokka meg inn i det, for då tente ein jo veldig godt på å køyre taxi. Eller drosje, som det heitte den gongen.
Då Bergen Taxi feira 100 år, kom ordførar Trude Drevland på besøk. Slik ho gjer med alle som fyller 100 år i Bergen.
Sjølvpålagd tausheitsplikt
Frå passasjersetet får taxisjåføren høyre mykje om liva til passasjerane.
– Ein må like å ha kontakt med folk, for ein treffe menneske i sorg og glede. Det er heilt utruleg kva ein kan få vite av folk på ein timinutters tur, seier Mælen.
Alle som no byrjar å tenke på kva dei kan ha fortalt ein taxisjåfør, kan ta det heilt med ro, meiner han.
– Me har tausheitsplikt. Folk kan vere trygge på at det som skjer i ein taxi, det blir i den bilen.
Bergens fyrste drosjesentral
100-års jubilanten heitte Bergens Automobilvognmandsforening under andre verdskrig. Krig og rasjonering gjorde det vanskeleg for drosjene å skaffe reservedelar og gummi til dekk.
I stiftelsespapira heiter det: «Derfor måtte vi kome saman for å sjå kva der kunne gjerast for å betre våre kår».
– Den fyrste formannen, drosjesjåfør Sverre Hilland, reiste til Oslo for å snakke med politikarar på Stortinget for å skaffe bilgummi til drosjene i Bergen. Så var det i gang, fortel Jan Valeur, administrerande direktør i Bergen Taxi.
– Tek med rullatoren og ber om eit skift
Foreininga utvikla seg vidare, og i 1924 blei Bergens første drosjesentral etablert. Fram til 1996 var Bergen Taxi byens einaste drosjesentral.
Det er no 40 år sidan Arne Mælen fekk eige drosjeløyve. Han har ikkje tenkt å gje seg med der fyrste.
– I juli blir eg 70, eg kan køyre til eg blir 75. Så framt helsa held seg, kjem eg ned med rullator og den kvite stokken og ber om å få ta eit skift.